Extracellulærmatrix

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Illustrasjon som viser ekstracellulærmatriks (basalmembran og interstitial matriks) i forhold til epitelium, endotelium og bindevev

Ekstracellulærmatriks (ECM), eller intercellulærsubstans er et begrep innen biologien som betegner substansen som finnes mellom cellene. Rundt alle celler, bortsett fra de cellene som sirkulerer i blodet, finnes denne substansen som består av et nettverk av proteinfibre, en grunnsubstans som består av ikke-fibrøse proteiner og molekyler samt væske.[1] Ekstracellulærmatriks finnes i alle typer vev, men spesielt mye i bindevev og brusk.

I cellmembranen sitter proteiner, kalt integriner, som forbinder ECM med de omliggende cellene. Integrinene stikker ut på hver sin side av celleveggen slik at de enkelt kan overføre signaler mellom intracellulære proteiner og ECM-proteiner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hole's Essentials of Anatomy and Physiology, utgave 10, s. 102
biologistubbDenne biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.