Ewald Mataré
| Ewald Mataré | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. feb. 1887[1][2][3][4] Burtscheid | ||
| Død | 29. mars 1965[1][2][3][4] (78 år) Büderich | ||
| Beskjeftigelse | Billedhugger, kunstmaler, universitetslærer, grafiker, grafiker | ||
| Utdannet ved | Einhard-Gymnasium (Aachen) Couven-Gymnasium | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[5] | ||
| Gravlagt | Friedhof Büderich | ||
| Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
Ewald Wilhelm Hubert Mataré (født 25. februar 1887 i Aachen-Burtscheid, død 28. mars 1965 i Büderich i Kreis Neuss, i dag: Meerbusch) var en tysk maler og billedhogger som arbeidet med stiliserte menneske- og dyreformer.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ewald Mataré var yngste av de tre sønner til ekteparet Franz Wilhelm (1851–1922) og Elisabeth Mataré (1853–1939), født Dohlen. Dem katolske familien stammet opprinnelig fra Kataloniea, levde under keiser Karl Vs tid i de sørlige Nederlandene, flyttet sent på 1700-tallet til Bardenberg ved Aachen og bodde der fra 1798. Mataré vokste opp med sin bror Josef (1880–1966)[6] og Franz (1885–1945) i storborgerlige forhold, ettersom faren var direkrør ved Chemische Fabrik Rhenania AG og godt stilt finansielt.[7]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han fikk sin kunstutdannelse som maler ved Akademie der Künste i Berlin i 1907. Hans lærere var bl. a. Lovis Corinth og historiemaleren Arthur Kampf. Han ble med i Novembergruppen i 1918. Først da han var ferdig utdannet maler, begynte han å interessere seg for skulptur.
Fra 1932 ble han professor ved Kunstakademie Düsseldorf, bare for å bli avsatt året etter. Han ble etterhvert også erklært entartet, og hans skulpturer i offentlig eie ble inndradd og tildels ødelagt tillike med billedkunsten.[8]. Han overlevde på milde gaver og småoppdrag for kirken.
Etter krigen ble han bedt om å bli rektor for Kunstakademie Düsseldorf. Han tok mot, men trakk seg fort, da han følte at det var for mange av de andre som hadde vært der gjennom krigen, uten å stå opp mot det som skjedde. Ingen var heller interessert i å støtte hans reformplaner som ville ha sluppet begavede fjortenåringer inn som elever. Av Matarés mere kjente elever, kan nevnes Erwin Heerich, Georg Meistermann og Joseph Beuys.
I etterkrigstiden fikk han mange offentlige oppdrag, og sto blant annet for fire bronsedører til sydportalen i Kölnerdomen.
Ewald Mataré var deltaker i documenta 1 (1955) og documenta II i 1959 i Kassel.
Hans kunstneriske arv forvaltes av Museum Kurhaus i Kleve.
Nevøen Herbert Franz Mataré f. 1912) er fysiker, og var medoppfinner til «den europeiske transistoren» i 1948
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1914 Sølvmedalje – Akademie der Bildenden Künste von Berlin
- 1952 Thorn-Prikker-Preis der Stadt Krefeld
- 1955 Gullmedalje – Triennalen i Milano
- 1957 Stefan-Lochner-Medaille der Stadt Köln
- 1958 Großes Verdienstkreuz av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Verk (tyske titler og benevnelser)[rediger | rediger kilde]
Bekannte Werke von Mataré sind u.a.:
- Türen des Südportals des Kölner Doms
- Türen für die Weltfriedenskirche in Hiroshima
- Altargestaltung in St. Andreas in Düsseldorf
- Gesamtgestaltung des Innenraums der St.-Rochus-Kirche in Düsseldorf (teilweise zerstört, verschollen)
- Phoenix im Landtag Nordrhein-Westfalen
- Taubenbrunnen vor dem Kölner Dom
- Eingangspforte und Fenster der Kunstakademie Düsseldorf
- Portal der St.-Lambertus-Basilika in Düsseldorf
- Fassadengestaltungen sowie Portal und Balkon am Essener Münsterschatzhaus
- Fassadengestaltung am Haus Atlantis in der Böttcherstraße Bremen
- Kriegerdenkmal vor der Stiftskirche in Kleve
- Ausstattung der Kirche im St. Elisabeth-Krankenhaus Hohenlind, Köln: Hahnentor, Schmerzensmann, Kreuzdarstellung, Kreuzweg (8.Station); Krypta: Kreuz, Bronzeleuchter, Ährentüren
- Brunnen vor der Volme-Galerie in Hagen
- seine letzte große Arbeit (1965): Eingangstür und Ausstattung der Kapelle des Katholisch-Sozialen Instituts (KSI) der Erzdiözese Köln in Bad Honnef
- Kirschkernspuckende Jungen am Jägerhaus im Aloisiuskolleg, Bonn
- Engel an der Kirche im Aloisiuskolleg, Bonn
- Der Kallendresser am Haus "Em Hahnen", Kölner Alter Markt (Architekt Hans Schilling 1959)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118578790, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Ewald Mataré», RKD kunstner-ID 53920[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Ewald Matare, Munzinger IBA 00000002026, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3826, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Josef Mataré erstellte vor 1933 in Isny die Kopie des Porträts von Matthieu Soiron von dem Gemälde Otto Friedrich von Quadt mit seinem Baumeister Matthieu Soiron und Schloss Wickrath im Hintergrund von Johann Heinrich Fischer aus dem Jahr 1773. Wolfgang Löhr: "Wilhelm Otto Friedrich von Quadt (1717-1785), der Erbauer von Schloss Wickrath." S. 12–21. in: Schloss und Park Wickrath. Arbeitshefte der Rheinischen Denkmalpflege. Landschaftsverband Rheinland. Rheinisches Amt für Denkmalpflege. Wernersche Verlagsgesellschaft, Worms, 2005, S. 18.
- ^ S.M. Schilling, WV Das plastische Werk 1994, s. 23 ff.
- ^ 12 beslag registrert:
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ewald Mataré – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ewald Mataré – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Ausführliche Biografie
- Kurze Biographie
- Museum Kurhaus mit Ewald-Mataré-Sammlung, Kleve