Evolusjonær etikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Evolusjonær etikk er en gren av etikken som prøver å forklare utbredelsen av moralske verdier i menneskelige samfunn på bakgrunn av vår arts evolusjonære forhistorie.

Evolusjonsbiologisk og -psykologisk forskning har ført til erkjennelsen av at det menneskelige sinn ikke er en «ubeskrevet tavle» (tabula rasa), men inneholder en god del medfødte tilbøyeligheter. Evolusjonære etikere mener at disse tilbøyelighetene delvis er tilpasninger til vår arts biologiske og sosiale miljø, som det naturlige utvalg har formet i våre forfedre og -mødre. Dette innebærer også at våre normative forestillinger ikke oppstår i et tomrom, som hver kultur fyller med sine egne verdier, men at en del verdier faktisk er universelt menneskelige. Andre verdier varierer mellom kulturer, men selv en del av denne variasjonen kan forklares ut ifra kulturenes biologiske og sosiale miljøer.

De fleste utøvere er enige om at evolusjonær etikk hører inn under den deskriptive etikken, ikke den normative. Ifølge dette synet kan evolusjonære etikere altså forklare hvorfor visse verdier er veldig utbredt, hvilke verdier dette er, og hvorfor andre verdier varierer mellom kulturer. Evolusjonær etikk kan derimot ikke begrunne verdier som «riktige», dvs. kan ikke avgjøre hvilke verdier vi bør ha. Det følger heller ikke av den evolusjonære etikken at samtlige verdier kan forklares evolusjonært, eller at medfødte verdier er uforanderlige (jf. gendeterminisme). Verdier og normative systemer antas heller å utvikles i et samspill mellom medfødte tilbøyeligheter og kulturelle (deriblant religiøse) påvirkninger, delvis også bevisste valg.

Det fantes flere historiske forsøk på å avlede en normativ etikk fra biologiske ideer (f.eks. «sosialdarwinisme»), men det er ytterst få evolusjonære etikere som har dette som en målsetning i dag.[1]

Evolusjonsetiske forklaringer kan illustreres med incesttabuer, dvs. forbudet mot og den moralske fordømmelsen av seksuelle forhold mellom nære slektninger som ser ut til å finnes i alle kulturer (jf. incest og tabu). Evolusjonært sett kan dette forbudet forklares med innavlsdepresjonen, dvs. den økende sannsynligheten for forekomsten av arvelige sykdommer ved innavl. Individer som unngikk paringer med nære slektninger, fikk friskere og mer overlevelsesdyktig avkom, slik at mentale mekanismer som førte til incesttabuer kunne spre seg gjennom naturlig seleksjon.

Et annet eksempel er at snylting på sosiale goder anses som uakseptabel i alle samfunn. En frisk person som får hjelp av andre, men selv aldri (gjen)yter hjelp, vil oppfattes som en snylter med lav moral og eventuell straffes gjennom sosiale sanksjoner. Dette lar seg forklare gjennom viktigheten av samarbeid for en sosial art som mennesket. Ved en for høy andel sosiale snyltere i populasjonen vil samarbeidet bryte sammen, og man vil derfor i alle samfunn finne former for sosial avstraffelse av snylting.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Nyere antologier innen evolusjonær etikk omfatter:

  • Katz, L.D., red. (2000). Evolutionary Origins of Morality: Cross-disciplinary Perspectives. Thorverton: Imprint Academic.  [Særnummer av tidsskriftet Journal of Consciousness Studies, bind 7, hefte 1/2]
  • Maienschein, J. og Ruse, M., red. (1999). Biology and the foundations of ethics. Cambridge: Cambridge University Press. 
  • Nitecki, M.H. og Nitecki, D.V., red. (1993). Evolutionary Ethics. Albany: State University of New York Press. 
  • Thompson, P., red. (1995). Issues in Evolutionary Ethics. Albany: State University of New York Press. 

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Et eksempel er dog: Ruse, M. og Wilson, E.O. (1986). «Moral philosophy as applied science». Philosophy (Cambridge), 61, s. 173–192.