Evfrosyne
| Aglaia | |||
|---|---|---|---|
 Evfrosyne statue i Achilleion, Korfu | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Εὐφροσύνη | ||
| Foreldre | Zevs og Evronyme | ||
| Søsken | Aglaia og Thalia | ||
| Aspekt | Munterhet, det gode liv | ||
| Tekster | Hesiod: Theogonien Bibliotheca | ||
Evfrosyne (gresk: Εὐφροσύνη, «munterhet») eller Euthymia (Εὐθυμία)[1] var i henhold til gresk mytologi en av tre khariter og hennes søstre var Thalia (Θαλία, «overflod») og Aglaia (Άγλαία, «herlighet» eller «den skinnende»).[2] Evfrosyne var gudinne for glede eller munterhet.
De var døtre av Zevs og okeaniden Evronyme[3] Den greske poeten Pindaros hevdet at disse gudinnene ble skapt for å fylle verden med behagelige øyeblikk og god vilje. Vanligvis var kharitene følgesvenner eller terner av skjønnhetens gudinne Afrodite og hennes gemal Eros, og de elsket danse rundt i sirkel til Apollons guddommelige musikk, sammen med nymfene og musene.
I kunsten og litteraturen[rediger | rediger kilde]
Evfrosyne kan bli sett sammen med de to andre kharitene i venstre side av maleriet til Sandro Botticellis Primavera (ca. 1482). Skulptøren Antonio Canova har gjort en velkjent utgave i hvit marmor som representerte alle de tre kharitene. Den ble gjort i flere kopier, blant en for John Russell, 6. hertug av Bedford. Det er i dag på Victoria and Albert Museum i London.[4]
Den mest kjente representasjonen i engelsk litteratur er John Miltons dikt om det aktive, muntre livet, «L'Allegro» (italiensk for «Lykkelig mann», 1645) hvor hun ble påkalt.[5]
I vitenskapen[rediger | rediger kilde]
Asteroide 31 Euphrosyne er navngitt etter gudinnen, det samme er arten Euphrosinidae, en familie av leddormer.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pindaros: Fragment 155
- ^ Hesiod, Theogonien, linje 907-911
- ^ eller eventuelt Eunomia, gudinne for den gode orden og lovmessig oppførsel.
- ^ The Three Graces, Victoria & Albert Museum, 2013
- ^ ««Milton, L'Allegro and Il Penseroso»». Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 2. november 2014.