Eventyrskog

Svarttjernshøgda i Oslomarka.

Eventyrskog er en populær og uvitenskapelig betegnelse på gammel skog med stor opplevelsesverdi. Begrepet ble utviklet og brukt av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus for å beskrive variert og opplevelsesrik skog i Oslomarka. Eventyrskog-begrepet henspiller på den tradisjonelle, norske kulturarven med uttrykk fra blant annet folkeeventyrene (Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe), litteratur som En Jægers Erindringer (Bernhard Herre) og tilhørende billedkunst (Theodor Kittelsen, Erik Werenskiold, Otto Sinding med flere), som alle formidler et sanseinntrykk av skogen som mystisk og tiltrekkende, «spennende og trolsk».

Eventyrskog er først og fremst gammel skog med få spor etter skogsdrift, der skognaturen har sitt opprinnelige preg, og finnes i dag helst i områder som har vært vanskelig tilgjengelig for moderne hogstmaskiner. Eventyrskog står i motsetning til industriskog, det vil si skog med liten opplevelsesverdi som resultat av flatehugst, og gjenvekst av teiger med granskog der trærne stort sett har samme alder og størrelse. Industriskog dominerer nå store deler av skogene på Østlandet, inklusive Oslomarka, etter at flatehugst-skogbruket har vært dominerende siden 1950-årene.

Begrepet eventyrskog ble utviklet videre i arbeidet med å utarbeide en særskilt lov om Oslomarka. Inntil markaloven («Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner») ble vedtatt 5. juni 2008 kunne områder i Norge kun vernes i henhold til naturfaglige kriterier (nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner).

Oslomarka har med sin beliggenhet nær store befolkningskonsentrasjoner i Oslo-området særdeles stor verdi for friluftsliv og naturopplevelse. Markaloven innførte lovhjemmel for vern av friluftslivsområder, dvs. områder med særlig store opplevelsesverdier for friluftslivet. Markaloven åpnet derved for å kunne verne Markas siste eventyrskoger.

Karaktertrekk

Eventyrskog

Begrepet eventyrskog er subjektivt; følelser og identitet er viktige elementer for kvalitetsvurdering av naturområder. Mer enn 100 områder i Oslomarka med gammel skog har fått betegnelsen eventyrskog gradert etter en skala med terningkast fra 1 til 6. Områdene har ett eller flere av følgende karakteristiske trekk:

• Uberørt og naturlig: Skog som har fått stelle seg selv gjennom lengre tid og som beskriver livsløpet; tilpasning til jordsmonn, vann, lysforhold og naturkrefter.
• Fantasieggende og spennende: Variasjon, stillhet og naturlighet åpner for undring og assosiasjoner.
• Stille: Fravær av slik støy som omgir oss til daglig, opplevelse av naturens egne lyder; fuglekvitter, bekkesikkel, vindens susing i trekronene, våre egne hjerteslag.
• Trolsk: Dunkelhet, uorden, veltede trær, naturkreftenes virkning og tidens tann.
• Variert og kontrastfylt: Stien vi går på, skogsrommene som veksler i størrelse og form, terrengets og vegetasjonens utforming.
• Vannmiljø: Virkning på landskap og vegetasjon, lyder fra surklende myr og klukkende bekk, fossebrus, skodde og frostrøyk over stille vannspeil.
• Minner om tidligere tiders virksomhet:" Hustufter, voller, røyser, gjerder og gjengrodde veifar, vasshjul og kverner som vitner om tidligere tiders slit, oppfinnsomhet, nøysomhet og utnyttelse av lokale ressurser.
• Romdannelser: Med rom forstås et særpreget sted i skogen som har tydelig avgrensede «vegger, gulv og tak».

I Odelstingsproposisjonen som ble lagt fram forut for lovforslaget; «Ot.prp. nr. 23 (2008–2009) Om lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven)», ble disse kriteriene lagt til grunn for vurderingen om et område skal kunne vernes i henhold til friluftslivsverdier:

«For det første skal det legges vekt på områdets preg av å være urørt og naturlig. I denne forbindelse må det kartlegges hvilke inngrep som finnes i området, herunder hogstinngrep, bebyggelse, bilveger og kraftlinjer. Videre må man vektlegge områdets særpreg. Det vil måtte legges vekt på om området avviker fra omgivelsene og framstår som «spennende og trolsk» ...