Eva Lundgren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Eva Lundgren
Født 24. november 1947 (61 år)
Norge Flekkefjord
Utdannelse Cand. theol. (1978)
dr. art. (1985)
Yrke professor i sosiologi
Nasjonalitet norsk

Eva Lundgren (født 24. november 1947) er en internasjonalt kjent norsk kjønnsforsker, kjent for sin forskning på vold mot kvinner. Hun har siden 1993 vært professor i sosiologi, særlig kvinneforskning, ved Uppsala universitet i Sverige, og siden 2003 sjef for Avdelningen för samhällsvetenskaplig genusforskning. I 1996-1997 var hun gjesteprofessor ved New York University.

Innhold

Bakgrunn og arbeid

Eva Lundgren vokste opp i et strengt religiøst miljø ved Flekkefjord. Faren var anleggsarbeider, mens moren kom fra borgerlige forhold. Etter en karriere som mannekeng begynte hun å studere teologi ved Universitetet i Bergen, og tok hovedfag i kristendomskunnskap i 1978. Hun ble deretter utnevnt til stipendiat ved universitetet. I 1982 publiserte hun Den bortkomne datter. Kvinneteologi, kvinnefrigjøring, teologikritikk og disputerte i 1985 ved Universitetet i Bergen med På tvers. Trekk fra avvikets historie. Etter dette har hennes forskning primært handlet om vold, seksualitet og religion, med særlig vekt på vold mot kvinner.

I 1986 ble Lundgren ansatt som førsteamanuensis ved Senter for humanistisk kvinneforskning ved Universitetet i Bergen. Hun var bestyrer ved senteret fra 1987 til 1988, og ble bedømt som professorkompetent i 1988. I 1989 ble Lundgren ansatt som dosent i teologi ved Uppsala universitet. Lundgren var allerede dengang en internasjonalt kjent kvinneforsker og stod øverst på ønskelisten til Skandinavias eldste universitet[1].

I 1993 ble Eva Lundgren utnevnt til professor i sosiologi, særlig kvinneforskning, ved Uppsala universitet. Hennes professorat ble innstiftet av den svenske regjeringen for å studere «förhållandet mellan makt och kön i familj och samhälle, särskilt våld mot kvinnor». Hun ble høytidelig innsatt med militærparade, og holdt sin tiltredelsesforelesning i Uppsala domkirke om erotisert makt.

Lundgren ble invitert til å være gjesteprofessor ved New York University fra 1996 til 1997.

Voldens normaliseringsprosess

Teoretisk har Lundgren fokusert på å utvikle begrepet voldens normaliseringsprosess, en forklaringsmodell for hvordan mishandlede kvinner gradvis brytes ned og finner seg i sin situasjon ved å overta mishandlerens perspektiv. Personlighetsnedbrytningen kan, mener Lundgren, skje svært raskt og ender ofte med at den mishandlede kvinnen klandrer seg selv for mannens mishandling. Lundgren har også forsøkt å vise at de mennene som systematisk bruker seksualisert vold mot sine partnere gjør dette for å befeste sin maktposisjon, snarere enn for å tilfredsstille et seksuelt behov.

Lundgren har videre hevdet at vold mot kvinner i hjemmet er beheftet med et stort kriminologisk mørketall, siden volden skjer innenfor hjemmets fire vegger i helt private sammenhenger, med et offer som uvillig til å ødelegge det hun har igjen av trygghet i hjemmet. Det har blitt gjennomført flere studier av mørketallet, som har kommet til det resultat at det finnes, men at det er vanskelig å bestemme det statistisk.

I Herrens vold (Oslo, 1985) beskriver 30 norske kvinners liv med voldelige menn innen karismatiske menigheter. Boken inneholder intervjuer med norske kvinner som lever sammen med aktivt kristne menn som mishandler kvinnene de er gift med. I en senere studie, som presenteres i boken Gud och alla andra karlar (1992), har Lundgren intervjuet ti av mennene. Boken avsluttes med:


Sitat För många är den kunskap om kvinnomisshandel som förmedlas genom den här boken extra smärtsam att ta till sig eftersom våldet hos de intervjuade männen ges en biblisk och kristen legitimation. Det är lätt att hitta kvinnoförtryckande utsagor i Bibeln, och det råder ingen tvekan om att kristendomen, liksom de flesta andra religioner, är genomsyrad av ett patriakalt tänkande. Men det är viktigt att vi ser att dessa mäns tolkningar och förståelse av till exempel Bibeln bara är en tolkning bland många möjliga. Liksom allt annat kan också Bibeln och den kristna teologin brukas och missbrukas. Bibeln kan läsas på andra sätt än vad vi sett exempel på hos dessa män. Kvinnor kan läsa samma texter och finna något helt annat. Den mest angelägna kvinnouppgiften idag är kanske att återta sanningen. Vi skall ta oss rätten att söka och vad som är sant för oss Sitat
– Lundgren, Eva: Gud och alla andra karlar (Natur och Kultur, 1992)

Knutby-saken

I boken Knutby-koden (Gyldendal, 2008) forsøker Lundgren å gi en religionskritisk analyse av Knutby-saken.

Deltagelse i svensk debatt

I Sverige vekket Lundgren stor oppsikt innen helsesektoren da hun under en medisinsk doktordisputas i 1987 holdt et såkalt ex auditorio-innlegg og skarpt kritiserte psykiateren Bo Bergmans avhandling Battered wives: why are they beaten and why do they stay?, et arbeid der han empirisk forsøker å finne et mønster hos de mishandlede kvinnenes personlige egenskaper. Bergman mente å ha funnet at et mindre antall grupper av egenskaper var typiske for de mishandlede kvinnene han hadde undersøkt. Lundgren konstaterte i sitt kritiske innlegg at dersom man er interessert i vold mot kvinner bør man primært undersøke de som utøver volden. Videre mente hun at det ikke er noen kvinne som ikke har noen av de egenskapene Bergman hadde funnet, og spurte om da alle verdens kvinner lever under konstant trussel om å bli utsatt for vold. Lundgren mente også det var uetisk å forske på «personlighet» hos mennesker som befinner seg i psykisk og fysisk sjokk, og som heller ikke kan forventes å være sitt «rette jeg» i en sterk sosial nødsituasjon.

Flere medisinske forskere mente det var upassende at Lundgren blandet seg inn. Konflikten ble forsterket av forskjellene mellom vitenskapstradisjon, der medisinsk vitenskap er empirisk og kvantitativ, mens Lundgren benytter en teoretisk og kvalitativ, hermeneutisk forskningsmetode. Bergman fikk sin doktorgrad, men en lang debatt fulgte etter Lundgrens kritikk. Helsepersonal har siden utviklet nye hensyn og dokumentasjonsmetoder for voldsutsatte kvinner og barn, med fokus på de særlige vanskeligheter kvinnene har med å bryte ut av destruktive relasjoner, samt på den særskilte problematikken som gjelder rettslig for vold i hjemmet.

Innflytelse på svensk likestillingspolitikk

Eva Lundgrens tilhengere mener at hennes forskning har påvirket mange innen det offentlige Sverige som arbeider yrkesmessig, politisk eller ideelt mot vold mot kvinner. Blant de mest kjente av Lundgrens tilhengere er tidligere likestillingsminister Margareta Winberg. Lundgren har også mange tilhengere i den svenske krisesenterbevegelsen, og i helsevesen, politi, rettsvesen og sosialomsorg.

Den såkalte «Kvinnefredsloven» («Kvinnofridslagen»), som sikrer kvinner ved gjentatte overgrep i hjemmet, blir ofte sagt å være basert på Lundgrens forskning.[2]

Kritikk og forsvar av Lundgrens forskning

Gjennom sin forskning på kontroversielle tema og sitt erklærte feministiske ståsted har Eva Lundgren vært kontroversiell gjennom det meste av sin forskerkarrière.

Deler av krisesenterbevegelsen i Sverige fikk sterk kritikk i TV-programmet «Könskriget» som ble sendt i 2005, og som også fremstilte Eva Lundgren som en svært mektig person med bånd til regjeringen, og som premissleverandør for mye av den offentlige likestillingspolitikken i Sverige. Programmet tok også opp Lundgrens uttalelser om rituelle overgrep fra 1994. Dette dreide seg om opplysninger Lundgren hadde fått fra informanter i sin forskning og som hun bl.a. diskuterte i en bok. Den delen av programmet som handlet om Lundgren ble likevel dømt for partiskhet i den svenske granskningsnevnden for radio og fjernsyn, da nevnden mente Lundgrens uttalelser var tatt ut av sammenheng og hadde blitt kryssklippet. Dokumentaren førte til tross for dette til bred offentlig debatt i både Sverige og Norge, og det ble iverksatt en granskning av Eva Lundgrens forskning. Granskningen frikjente Lundgren for påstanden om uredelighet og fant at hun hadde empirisk belegg for sin forskning. Uppsala universitet har nå forpliktet seg til å gjenopprette de skadene denne saken påførte henne og hennes forskningsområde. Selve granskningsprosessen ble også utsatt for sterk kritikk fra både Lundgren selv og andre, i ettertid av bl.a. universitetets sjefsjurist Marianne Andersson.

Flere av ankepunktene mot forskningen hennes kan føres tilbake til en metodekonflikt mellom kvalitativ og kvantitativ forskning, hvor Lundgrens forskning hører hjemme innenfor den førstnevnte tradisjonen. I et innlegg til forsvar for Lundgrens forskning skrev 14 forskere – bl.a. Maud Eduards, Diana Mulinari og Johanna Esseveld: «Det meste av Lundgrens vitenskapelige produksjon skjer innenfor en tradisjon som man kan kalle hermeneutisk. Det handler om å tolke empirisk materiale og gjennom det utarbeide teoretiske forståelser av ulike samfunnsfenomener. Forskning oppfattes som en tolkningsprosess. God forskning handler, i et slikt perspektiv, mindre om å 'bevise' eller 'teste' ulike hypoteser, og mer om, ut fra ulike teoretiske perspektiver og med en overbevisende argumentasjon, å skape økt forståelse for ulike fenomener. Utgangspunktet er at verden ikke på en entydig måte lar seg avbilde. Virkeligheten framstår på ulike måter avhengig av hvor man betrakter den fra – hvilket perspektiv man inntar».[3]

Privatliv

Lundgren har tre barn fra sitt første ekteskap, og er samboer med en politisk konservativ svensk forretningsmann. Hun er bosatt i Stockholm.[2]

Bibliografi (utvalg)

  • 2008: Knutby-koden. Oslo, Gyldendal.
  • 2001: Ekte kvinne? Identitet på kryss og tvers. Oslo.
  • 2001: Slagen dam. Mäns våld mot kvinnor i jämställda Sverige. Stockholm.
  • 1994: La de små barn komme til meg. Barns erfaringer med seksuelle og rituelle overgrep. Oslo.
  • 1993: Det får da være grenser for kjønn. Voldelig empiri og feministisk teori. Oslo.
  • 1992: Gud och alla andra karlar. Om kvinnomisshandlare. Stockholm.
  • 1990: Gud og hver mann. Seksualisert vold som kulturell arena for å skape kjönn. Oslo.
  • 1987: Prester i lyst og last. Om kjönn, makt og erotikk i Den norske kirkes sjelesorg. Oslo.
  • 1985: I Herrens vold. Dokumentasjon av vold mot kvinner i kristne miljöer. Oslo.
  • 1985: På tvers. Trekk fra avvikets historie. Doktoravhandling, Bergen.
  • 1984: Den Herren elsker, tukter han. Tre rapporter om overgrep mot kvinner. Bergen.
  • 1982: Den bortkomne datter. Kvinneteologi, kvinnefrigjöring, teologikritikk. Oslo.
  • 1981: Djevleutdriverne. Eksorsisme i Norge. Oslo.

Litteratur

  • Åsa Eldén og Jenny Westerstrand (red.): Guts and Glory: Festskrift till Eva Lundgren. Uppsala: Uppsala Universitet 2007. PDF

Referanser

  1. ^ Frode Bjerkestrand: «Eva Lundgren blir dosent i Uppsala». Aftenposten, 27.10.1988, s. 18
  2. ^ a b Ingvild Wedaa Tennfjord: «Evangelisten». Dagbladet Magasinet, 20.09.2008
  3. ^ http://kilden.forskningsradet.no/c17251/artikkel/vis.html?tid=38879

Eksterne lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Lundgren»
Personlige verktøy
Opprett en bok