Euston stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Euston stasjon
National Rail
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
ByLondon
StedEuston
Operatør(er)Network Rail
Tjenester
Plattform(er)18
Passasjerer årlig26,256 millioner (2004)
Kollektivsone1
HistorieÅpnet 1837
Kart
Euston stasjon
51°31′42″N 0°07′59″V

Undergroundsymbol Navnetavle
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landEnglands flagg England
ByLondon
StedEuston Road
Operatør(er)London Underground
Tjenester
Plattform(er)6
Passasjerer årlig24,157 millioner (2005)
Kollektivsone1
HistorieÅpnet 1907
Kart
Euston stasjon
51°31′42″N 0°07′59″V{{#coordinates:}}: kan ikke har mer enn én primærtagg per side

Euston er en jernbane- og undergrunnsstasjon i London. Tre forskjellige jernbaneselskap betjener jernbanestasjonen; Virgin Trains, London Overground og First ScotRail.

Undergrunnsstasjonen betjenes av Victoria-linjen, og begge grenene på Northern-linjen. En annen undergrunnsstasjon i nærheten, Euston Square, betjener de grunne linjene Circle, Hammersmith & City og Metropolitan.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den 12. mai 1907 åpnet City and South London Railway (C&SLR, senere Bank-grenen av Northern line) en stasjon på Euston, som endestatjon for en forlengelse fra Angel. Den underjordiske stasjon ble anlagt som en C&SLR-typestasjon med en enkelt øy-perrong med spor på hver side i en stor tunnel. Stasjonsbygningen var beliggende på Eversholt Street øst for London and North Western Railways fjerntogsstasjon og hadde forbindelse til perrongene med heiser og trapper i perrongens vestlige ende.

Charing Cross, Euston and Hampstead Railway[rediger | rediger kilde]

Den 22. juni 1907 åpnet Charing Cross, Euston and Hampstead Railway (CCE&HR, senere Charing Cross-grenen av Northern line) mellom Charing Cross, Highgate og Golders Green.

De opprinnelige planer for ruten var at den skulle kjøre utenom Euston i en mer direkte linjeføring til Camden Town. Spørmålet om logikken i å kjøre utenom en travle jernbanestasjonen og de mange potensielle kunder ble imidlertid stilt tidlig, og ruten ble revidert så fjerntogsstasjonen også ble betjent. Stasjonsbygningen ble anlagt vest for fjerntogsstasjonen med den karakteristiske røde glaserte terracottafasade for stasjonene som Leslie Green tegnet for CCE&HR.

Anlegg av skiftemulighet[rediger | rediger kilde]

Selv om de var bygget og opprinnelig drevet som to separate stasjoner av de to selskaper, var C&SLR- og CCE&HR-perrongene så tilstrekkelig tett på hverandre at en dyptliggende skiftemulighet ble anlagt mellom perronerne kort tid etter åpningen. En transfertunnel ble anlagt fra nær C&SLR-heisene til den østlige ende av CCE&HR-perrongene.

Samtidig ble snlagt en annen gangtunnel fra transfertunnelen til et nytt sett heiser (og nødtrapper), som førte opp til selve fjerntogsstasjonen. Selv om selskapene fortsatte med å vedlikeholde sine egne separate innganger og heiser, ble det hurtig klart at vedlikehold av tre innganger så tett på hverandre var unødvendig. Stasjonsbygningene ble lukket, noe som gjorde at inngangen på fjerntogsstasjonen skulle betjene begge ruter. De opprinnelige utganger ble imidlertid bevart for ventilasjonens skyld. C&SLR-bygningen, som hadde et omfattende marokkansk design, ble imidslertid revet ned for å gi plass til et byggeprosjekt.

Northern line[rediger | rediger kilde]

I 1913 kom de to baner under et felles eierskap da Underground Group, som allerede eide CCE&HR, overtok C&SLR. Planer om å forlenge begge linjer og skape ytterligere forbindelser på Camden Town og Kennington, så tog kunne kjøre fra hvilken som helst av de to nordlige endestasjoner og via hvilken som helst av de to grener til den sørlige endestasjon, ble lagt før første verdenskrig.

Arbeidet med å modernisere og forstørre C&SLR-tunnelene, som opprindelig var anlagt med en mindre diameter enn CCE&HR, lukket banen mellom Moorgate og Euston fra 8. august 1922 til 20. april 1924. Den nye forbindelse til Camden Town ble åpnet sammen med de gjenoppbyggede C&SLR-tunneler. Forlengelsene til Edgware i 1923-24 og til Morden i 1926 medførte at den kombinerte bane fikk navnet Morden-Edgware Line. Dette ble endret til Northern Line i 1937.

Øst for Euston er det en forbindelsestunnel fra den nordgående Bank-gren (tidligere kalt City-grenen etter City & South London Railway) til den nordgående Piccadilly line-tunnel like sør for King's Cross St. Pancras. Gjenoem denne forbindelse, kalt King's Cross Loop, kan et tog på den nordgående Piccadilly line-perrong på King's Cross St. Pancras kjøre mot sør og komme inn til den nordgående Bank-gren-perrong på Euston. Likeledes, gjennom en forbindelse kalt Euston Loop, mellom de gamle deler av den nordgående Bank-gren og den sørgående Bank-gren, kan tog komme inn på den sørgående perrong.

Denne forbindelse mellom banene kan benyttes i begge retninger og ble anlagt da C&SLR ble en del av Underground Group i 1913, for å kunne flytte materiell mellom dem. På dette tidspunkt hadde C&SLR ikke noe depot over jorden, og togvogner ble senket ned gjennom en stor elevator på depotet ved Stockwell. Opprindelig ble de tilknyttede sporskifter kontrollert fra et signalanlegg over spor 6 (sørgående Northern line på Bank-grenen). Dette anlegg eksisterer stadig, men blir nå fjernstyrt fra Northern lines kontrolsenter i Cobourg Street. Nå benyttes forbindelsene til å vende tog og til kjøring av vedlikeholdelsestog mellom Northern og Piccadilly lines.

Bruken av Kings Cross og Euston Loops blir betraktet som kjøring inn og ut av sidespor, jfr London Underground Working Reference Manual, og blir herved benyttet uten passasjerer ombord. Ganske lenge hadde tog fra sør, som endte på Euston, imidlertid passadjerer med fra King's Cross St. Pancras til Euston via loopet; men nå setter disse tog alle passagerer av på King's Cross St. Pancras, og fortsetter uten til Euston. Dette kan også være for å unngå forvirring for passasjerer over at det nordgående tog ankommer i det sørgående spor på Euston, etter at ha kjørt gennem loopen. De nordgående og sørgående perrongspor på Bank-grenen er ikke tilstøtende på Euston, så passasjerer som ønsker å fortsette mod nord skal ut på en lengre gåtur for å nå den nordgående perrong. Når der er planlagte sperringer nord for Euston, fortsetter togene stadig til Euston gennem loopen med passasjerer, da denne endring er skiltet for passasjerene.

Victoria line[rediger | rediger kilde]

I takt med åpningen av Victoria line og anlegget av den nye Euston fjerntogsstasjon ovenover i 1967, ble stasjonen betydelig utvidet og ombygd for å håndtere stigningen i passadjertall. Victoria lines rute var tegnet for å skape så mange forbindelser til eksisterende linjer som mulig, og til å frigjøre noe av presset på de andre baner, ved at tilby en alternativ rute gjennom det sentrale London. Således ble skiftemulighetene designet til hurtige skift mellem banene ved bruk av cross-platform interchange, der det var mulig. På Euston led den enkelte øy-perrong på Northern lines Bank-gren av voldsom trengel, så det ble anlagt en ny perrong for Bank-grenen i nordgående retning litt sørligere, og det gamle nordgående spor ble fjernet for å gi en bredere sørgående perrong. To nye perronger for Victoria line ble utgravet mellom og parallelt med de opprinnelige og de nye Bank-gren-tunneler, hvortil de er direkte forbundet. Denne oppsetning er usedvanlig: en passasjer somr skifter fra Victoria line til Northern lines Bank-gren eller vice versa finner ut av at toget på den tilstøtende perrong kjører den motsatte retning, men begge er enten nordgående eller sørgående.

En ny biletthall ble anlagt under fjerntogsstasjonens forhall med to sett rulletrapper til erstatning for heisene. Rulletrappene gir adgang til og fra et mellomliggende sirkulationsnivå som gir adgang til Northern line Charing Cross-gren-perrongene og to ytterligere sett rulletrapper. Hvert sett betjener hhv. de nordgående eller sørgående Victoria line og Northern line Bank-gren-perronger. Skift mellom nordgående og sørgående Victoria line og Northern line Bank-gren-perrongene foregår gjennom en gangtunnel på det laveste nivå, for at unngå bruk av rulletrapper. En nødtrapp til det mellomliggende skiftenivå er beliggende midtveis. Den 1. desember 1969 ble hele det nye skiftesystem åpnet og de gamle passadjer ble avlukket. Mange av disse benyttes som ventilationssjakter.

Forrige stasjon   London Underground   Neste stasjon
Northern-linjen Northern-linjen
via Bank
Victoria-linjen Victoria-linjen
Northern-linjen Northern-linjen
London Overground National Rail
Watford DC-linjenEndestasjon
National Rail
West Coast Main LineEndestasjon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]