Eurykleia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Odyssevs og Eurykleia, tegning av Christian Gottlob Heyne

Eurykleia (gresk: Εὐρύκλεια, Eurýkleia, også kjent som Antifata, Ἀντιφάτη i andre tradisjoner) er datter av Ops og barnebarn av Peisenor, foruten å være den greske helten Odyssevs' amme.

Det var Eurykleia, og ikke Antiklea, Odyssevs' mor, som sørget for at Odyssevs' fikk sitt navn. Ammen la barnet på knærne til hans bestefar Autolykos, og ba ham gi barnet et navn.[1] Eurykleia forsøkte å forlede ham til å gi gutten navnet Polyaretos, i betydningen «ham som har blitt bedt mye for». På gresk kan imidlertid Polyaretos også bli forstått i den motsatte mening: «mye forbannet». Autolykos synes å forstå denne tilleggsmeningen av navnet og ga således sin dattersønn navnet Odyssevs.

Som pike ble hun kjøpt av Laertes, Odyssevs' far. Hun ammet både Odyssevs og siden Telemakos, Odyssevs' sønn. Eurykleias navn betyr «bredt-ry» mens Antikleas navn betyr «uten-ry». Det er mulig at spenningen mellom navnenes betydning reflekterer spenningen mellom de to kvinnelige søylene i Odyssevs' liv. Han var født av Antiklea, en adelskvinne, men ble ammet og oppfostret av Eurykleia, en tjenestepike av lavere samfunnsklasse. Odyssevs' berømmelse kom fra hans posisjon som adelsmann og stor kriger, men som får sin omvendte vridning da han etter sin lange hjemreise forkler seg som en anonym tigger. Hans heroisme er vesentlig for å erobre Troja; hans dyktighet som offentlig taler og kløktig luring og renkesmed foruten hans styrke og dyktighet på kampvollen var vesentlig for grekernes suksess i Trojakrigen. Imidlertid opptrer han som tigger ikke bare en gang, men to ganger. Han opptrer som en tigger for å snike seg inn i Troja og drepe intetanende trojanere, og på nytt da han kommer tilbake til Ithaka og planlegger å drepe alle frierne som plaget og utnyttet hans hustru Penelopeia. På flere vis er hans rolle som fattig tigger mer betydningsfull enn det i førstning kan synes. Hans tilbakekomst til sitt eget hjem etter tyve års fravær (ti års krig ved Troja og ti års sjøfart tilbake til Ithaka) ved at det knytter an til hans begynnelse med Eurykleia som amme:

Dit ble han ført i den usleste drakt av svinenes gjeter
Ja, som en gammel og avfeldig mann, en ynkelig gjeter
støttet han seg på sin stav med smussige filler på kroppen.[2]

Det er således passende, som beskrevet i Odysseen, at det er Eurykleia den første som gjenkjenner ham etter at han er kommet hjem. Etter at han ankommer sitt hus som en gjest av Penelopeia forkledd som en tigger, blir han badet av Eurykleia slik han ble som barn, og hun gjenkjenner ham på et arr over kneet som han hadde fått fra et villsvin mens han var på jakt med sin bestefar Autolykos. Odyssevs stoppet henne fra å fortelle andre om hans sanne identitet. Eurykleia kan deretter informere Odyssevs om hvem av hans kvinnelige tjenere som hadde vært troløse mot Penelopeia i hans fravær. Blant dem var Melantho, datter av Dolios, en av Penelopeias slaver, og som var blant de tolv som Telemakos hengte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Homer 19.386-403
  2. ^ Homer: Odysseen. Oversatt av P. Østbye, Gyldendal 2. oppl. 1996. s. 351

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Homer: Odysseen. Oversatt av P. Østbye, Gyldendal 2. oppl. 1996.