Det europeiske sosialdemokratiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det europeiske sosialdemokratiske parti
Leder(e)Sergej Stanisjev (2011–)
GeneralsekretærAchim Post
Grunnlagt10. november 1992
HovedkvarterBrussel
Ungdomsorg.Young European Socialists
IdeologiSosialdemokrati demokratisk sosialisme europeisme
Politisk posisjonSentrum-venstre
Internasjonal tilknytningSosialistinternasjonalen
Nettstedwww.pes.eu (en)
Europaparlamentet
131 / 705
(når?)

Det europeiske sosialdemokratiske partiet (ESP) er en sammenslutning av 33 demokratiske partier knyttet til sosialdemokratiet, demokratisk sosialisme og arbeiderbevegelsen i Europa.

ESP utgjør en egen partigruppe i Europaparlamentet og er der nest største gruppe. Denne gruppen ble etablert i 1953. Nåværende president er Sergej Stanisjev fra Bulgaria. Han etterfulgte Poul Nyrup Rasmussen fra Danmark i 2011.

ESP ble etablert i Haag i 1992 som en fortsettelse av Forbundet av sosialdemokratiske partier i EF, som ble etablert i 1974.

ESPs ungdomsorganisasjon er Ecosy.

Personer som er medlemmer i ett av partiene kan fra 2006 bli aktivister i ESP og etablere lokale foreninger. Sverige var først ute med en lokal forening i Stockholm.

ESP i EU[rediger | rediger kilde]

Med sine 218 medlemmer er den sosialdemokratiske gruppen i Europaparlamentet den nest største. Gruppen ledes av tyske Martin Schulz. Mellom juli 2004 og januar 2007 ble gruppen ledet av spanske Josep Borrell.

Sju medlemmer av Europakommisjonen er medlemmer av ESP; visepresident Günter Verheugen (SPD), visepresident Margot Wallström (SAP), kommissær for finans- og pengemarkedspolitikk Joaquín Almunia (PSOE), kommissær for regionale spørsmål Danuta Hübner (SLD), kommissær for skatt og toll László Kovács (MSZP), kommissær for handel Peter Mandelson (Labour) og kommissær for sysselsetting, sosiale saker og likestilling Vladimír Špidla (ČSSD).

ESPs medlemmer i Det europeiske råd er Tony Blair (Storbritannia), Alfred Gusenbauer (Østerrike), Gediminas Kirkilas (Litauen), Ferenc Gyurcsány (Ungarn), José Sócrates (Portugal) og José Luis Zapatero (Spania).

Medlemspartier[rediger | rediger kilde]

Med sine 33 medlemspartier er ESP det eneste politiske partiet med medlemmer fra alle EUs medlemsland, selv om ikke alle har egne medlemmer i Europaparlamentet. EPP-ED har Europa-parlamentarikere fra alle EU-land, men er ikke en partigruppe.[1]

  Navn (originalt) Navn (oversatt) Forkortelse Europaparlamentarikere
Belgias flagg Belgia (Flandern) Socialisten en Progressieven Anders Sosialister og progressive -Annerledes sp.a 3
Belgias flagg Belgia (Vallonia) Parti socialiste Sosialistpartiet PS 4
Bulgarias flagg Bulgaria Българска социалистическа партия
Bălgarska Socialističeska Partija
Det bulgarske sosialistpartiet BSP 5
Danmarks flagg Danmark Socialdemokraterne Sosialdemokratene A 5
Estlands flagg Estland Sotsiaaldemokraatlik Erakond Det sosialdemokratiske partiet SDE 2
Finlands flagg Finland Suomen Sosialidemokraattinen Puolue Finlands sosialdemokratiske parti SDP 2
Frankrikes flagg Frankrike Parti socialiste Sosialistpartiet PS 6
Hellas’ flagg Hellas Πανελλήνιο Σοσιαλιστικό Κίνημα
Panellínio Sosialistikó Kínima
Den panhellenske sosialistbevegelsen PASOK 8
Irlands flagg Irland Labour Party Arbeiderpartiet ("Labour")
Italias flagg Italia Democratici di Sinistra Venstre-demokratene DS 12
Italias flagg Italia Socialisti Democratici Italiani Italienske sosialdemokrater SDI 1
Kypros’ flagg Kypros Κίνημα Σοσιαλδημοκρατών
Kínima Sosialdimokratón
Bevegelsen for sosialdemokrati EDEK 1
Litauens flagg Litauen Lietuvos Socialdemokratų Partija Litauens sosialdemokratiske parti LSDP 2
Luxembourgs flagg Luxembourg Lëtzebuerger Sozialistesch Arbechterpartei
Parti Ouvrier Socialiste Luxembourgeois
Luxemburgs sosialistiske arbeiderparti LSAP 1
Maltas flagg Malta Partit Laburista Arbeiderpartiet ("Labour") MLP 4
Nederlands flagg Nederland Partij van de Arbeid Arbeidets parti PvdA 6
Norges flagg Norge Arbeiderpartiet Arbeiderpartiet AP Ikke EU-medlem
Polens flagg Polen Sojusz Lewicy Demokratycznej Den demokratiske venstrealliansen SLD 5
Polens flagg Polen Unia Pracy Arbeidets union UP
Portugals flagg Portugal Partido Socialista Sosialistpartiet PS 9
Romanias flagg Romania Partidul Social Democrat Det sosialdemokratiske partiet PSD 8
Slovakias flagg Slovakia Smer – sociálna demokracia[2] Retning - sosialdemokrati Smer-SD 3
Slovenias flagg Slovenia Socialni demokrati Sosialdemokratene SD 2
Spanias flagg Spania Partido Socialista Obrero Español Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet PSOE 21
Storbritannias flagg Storbritannia Labour Party Arbeiderpartiet ("Labour") Lab Ikke EU-medlem
Storbritannias flagg Storbritannia Social Democratic and Labour Party SDLP Ikke EU-medlem
Sveriges flagg Sverige Socialdemokraterna Sosialdemokratene SAP 5
Tsjekkias flagg Tsjekkia Česká strana sociálně demokratická Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet ČSSD 1
Tysklands flagg Tyskland Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD) Tysklands sosialdemokratiske parti SPD 23
Ungarns flagg Ungarn Magyar Szocialista Párt Det ungarske sosialistpartiet MSZP 1
Ungarns flagg Ungarn Magyarországi Szociáldemokrata Párt Ungarns sosialdemokratiske parti MSZDP
Østerrikes flagg Østerrike Sozialdemokratische Partei Österreichs Østerrikes sosialdemokratiske parti SPÖ 7

I tillegg er en uavhengig italiensk Europa-parlamentariker, l’Ulivo, begge Europa-parlamentarikerne fra Italia dei Valori, tre Europa-parlamentarikere fra det nyetablerte polske Socjaldemokracja Polska, en Europa-parlamentariker fra det polske Samoobrona og en Europa-parlamentariker fra Partija Balgarski Socialdemokrati også medlemmer av gruppen.

Assosierte medlemmer[rediger | rediger kilde]

Observatører[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ PES Members Arkivert 20. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  2. ^ Medlemskapet ble suspendert 12. oktober 2006 på grunn av at partiet gikk i koalisjon med det ultranasjonalistiske Slovenská národná strana. Smer ble gjenopptatt som medlem i 2008, jf. Vít Hloušek og Lubomír Kopecek: Origin, Ideology and Transformation of Political Parties, Farnham: Ashgate, 2010, s. 33.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]