Europeana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europeana
Europeana
Stiftet 20 november 2008 (prototype)
Virkeområde Europe
Eier Europeana Foundation
Nettside www.europeana.eu

Europeana er EUs store satsing for å etablere en felleseuropeisk åpen kunst- og kulturutstilling på nett og har samlet over 23 millioner objekter på sin portal. Europeana.eu fungerer som en internettportal til millioner av bøker, malerier, filmer, gjenstander og arkivmateriale fra hele Europa som har blitt digitalisert. Rundt 2200 europeiske institusjoner har bidratt til Europeana, alt fra store internasjonale institusjoner som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre i Paris, til regionale arkiver og lokale museer. «Mona Lisa» av Leonardo da Vinci, «Pike med perleøredobb» av Johannes Vermeer, verkene til Charles Darwin og Isaac Newton og musikken av Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana.

Europeana består av tre ulike nettsteder. Den generelle portalen Europeana (www.europeana.eu), Europeana Pro (www.pro.europeana.eu) som er rettet mot fagfolk, og Europeana 1914-1918 (www.europeana1914-18.eu) som er et prosjekt som fokuserer på første verdenskrig, lansert som et ledd opp mot hundreårs markeringen av krigen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Eksempel på internettportal
Eksempel på digitalt kulturobjekt.

Katalysatoren for Europeana var et brev sendt av Frankrikes tidligere president Jacques Chirac sammen med statslederne av Tyskland, Spania, Italia, Polen og Ungarn til EU-kommisjonens president José Manuel Durão Barroso i april 2005. Brevet anbefalte opprettelsen av et virtuelt europeisk bibliotek, for å gjøre Europas kulturarv tilgjengelig for alle.

Prosjektet som skulle legge grunnlaget for Europeana ble kalt European Digital Library Network (EDLnet) og var rettet mot å bygge en prototype av en grenseoverskridende og brukersentrert tjeneste på tvers av domener. Arbeidet ble finansiert av EU-kommisjonens eContentplus-program. Prototypen ble lansert i slutten av 2008. Ved beta-lanseringen ga Europeana tilgang til 4,5 millioner digitale objekter fra over 1000 bidragsytere. I februar 2009 ble etterfølgeren til EDLnet, Europeana versjon 1,0 lansert. Dette 30-måneders prosjekt skulle utvikle prototypen til en fullt operativ tjeneste. I 2010 gjennomførte prosjektet sitt mål om å gi tilgang til over 10 millioner digitale objekter gjennom Europeana.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Europeana gir tilgang til ulike typer innhold fra ulike typer kulturminneinstitusjoner. De digitale objektene som brukere kan finne på Europeana lagres ikke på en sentral database. Europeana samler kontekstuell informasjon (metadata) om objektene, inkludert et lite frimerkebilde, men alt peker tilbake til bidragsyternes originale nettsider. Brukere kan søke opp informasjon på Europeana og når de finner det de leter etter kan de klikke seg frem til det opprinnelige nettstedet for å få tilgang til alt innhold om objektene.

Ulike typer kulturminneorganisasjoner katalogiserer sitt innhold på forskjellige måter og på ulike standarder. Katalogiseringen varierer også fra land til land. Europeana har imidlertid sørget for at informasjonen på portalen er søkbar med bruk av en felles standard for å levere metadata, kjent som Europeana Semantic Elements (ESE).[1] For tiden jobber Europeana også med innføringen av en rikere metadata-standard, Europeana Data Model (EDM),[2][3] som vil gjøre det mulig å gi mer og bedre informasjon om digitaliserte objekt.

Strategi[rediger | rediger kilde]

I Europeanas strategiske plan[4] beskrives fire strategiske vinklinger som skal være med på å forme den videre utviklingen av kulturportalen:

  1. Aggregere - å bygge en åpen pålitelig kilde for Europas kultur- og vitenskapsarv.
  2. Tilrettelegge - støtte kultur- og vitenskaps-sektoren gjennom kunnskapsoverføring innovasjon og holdningskampanjer.
  3. Distribuere - gjøre kulturarv mer tilgjengelig for brukere hvor og når de vil.
  4. Engasjere - skape nye måter for brukerne å delta i deres kulturelle og vitenskapelige arv.

Europeana og Norge[rediger | rediger kilde]

For tiden kommer litt under 7 % av Europeanas innhold fra Norge. Norsk Kulturråd er nasjonal aggregator for Norges innhold på Europeana og koordinerer Norges deltakelse i ulike Europeana-prosjekter. I begynnelsen av 2012 begynte et nytt treårig prosjekt «Europeana Awareness». Prosjektet har til formål å synliggjøre Europeana-tilbudet, ha fokus på underrepresenterte områder (som lokal-arkiv feltet), undersøke samarbeidsmuligheter og koblinger mellom turistindustri og kultursektoren, samt utvikle potensialet av brukerengasjement. Prosjektet består av 48 europeiske partnere.

Gunnar Urtegaard[5] fra Norsk Kulturråd sitter i styret i Europeana Network.

Prosjekter[rediger | rediger kilde]

For en liste over alle Europeana prosjekter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]