Europavei 18s historie i Vestfold
Dette er en oversikt over historien til europavei 18 (tidligere riksvei 40) gjennom Vestfold. Oversikten er ikke komplett, men er ment å gi et bilde av utviklingen av veien. Se hovedartikkelen om europavei 18 i Norge for oversikten over kommuner og knutepunkter.
[rediger | rediger kilde]
Veien har hatt mange navn, offisielle og uoffisielle, som Kongeveien, Postveien, Raveien, Grevskapsveien, Den jarlsbergske hovedvei, Vestlandske hovedvei og Sørlandske hovedvei. Mellom 1928 og 1965 het den Riksvei 40, og deretter ble den klassifisert som Europavei nr. 18.
Tidslinje[rediger | rediger kilde]
Raveien[rediger | rediger kilde]
- 1665: Vognvei Kristiania–Larvik.
- 1680: Postveien Larvik–Helgeroa (nåværende fylkesvei 302) ble åpnet. Fra Helgeroa gikk det båt videre til Brevik og Bamble.
- 1790: Partiet fra Bogen til Holmestrand åpner.
- 1790: Vognvei over Langangen.
- 1791: Store Auli bru ble bygget over Aulielva.
- 1791: Kongeveien Larvik–Porsgrunn gikk om Kleiver, Pauler, Vassbotn, Hobekk, Solum, Langangen, Kokkersvoldbakkene.
- 1791–1793: Vei nedenfor Holmestrandsfjellet, og opp til den nåværende Våleveien.[1]
- 1808: Den første brua over Lågen ved Bommestad åpnet. Dette var en trebru med fem spenn, og var i bruk til 1902.[2]
- 1819: Ny bru ved Auli.
- 1828: Ny bru ved Auli.
- 1858–1861: Larvik–Porsgrunn opprustes og omlegges noe.
- 1858–1860: Skienschausséen (Skiensveien) bygges mellom Farriseidet og Sky/Vasvik.
- 1860: Trebru over Farriseidet.
- 1873: Ny vei i Bommestadbakkene.[3]
- 1902: Ny stålbru over Lågen ved Bommestad, med ett kjørefelt. Den erstattet trebrua fra 1808.[2]
- 1920: Kjeppestugrinda, den siste grinden på hovedveien mellom Kristiania og Sørlandet blir fjernet.[4]
- 1922–1926: Holmestrand–Nykirke ble bygget.[5]
- 1926–1929: Larvik–Telemark fylkesgrense utbedres til 5 meter bredde og veiskuldre på én meter.
Riksvei 40[rediger | rediger kilde]
- 1928: Veien blir hetende riksveg 40 fra 1. juli 1928.
- 1938: Søndre Tveiten bru utvides til 6 meter bredde.[6]
- 1940–1945: Betongbru over Farriseidet
- 1944: Sem–Auli utvides til 6 meter bredde og halvannen meter veiskuldre. Ny Auli bru.
- 1940–1950: Oppgradering mellom Larvik og Porsgrunn
- 1946: Sommeren 1946 viser en trafikktelling ved Sande at det kjører 1800 biler per døgn på veien.[7]
- 1946: Helland–Knutstad åpnet og erstattet strekningen Kleivbrottet–Grette–Bruserød.[8]
- 1949: Gulli–Semsbyen[9]
- 1950: Holmestrand–Bakkeland
- 1950: Knutstad–Sem grense (nåværende fylkesvei 650) åpnet og erstattet den gamle kongeveien (nå Hemsveien og Døvikveien).
- 1951–1952: Våle grense–Eikeberg/Gulli, ny trasé utenom Barkåker.[9]
- 1953: Galleberg–Sande[9]
- 1956: Ny veistrekning ved Bommestad.[2][3][9]
- 1956: Lasken/Sem–Dalen/Skjee
- 1956: Ny vei gjennom Kobbervikdalen.[9]
- 1958: Breddeutvidelse gjennom Sem.
- 1959: Ny bru over Lågen ved Bommestad. Den erstattet gamlebrua fra 1902.[2]
- 1962: Nye bruer over Sandeelv.[9]
- 1962: Ødegården–Holmestrand[9]
- 1963: Hallevannet–Solum[9]
Europavei 18[rediger | rediger kilde]
- 1965: Veien blir omdøpt Europavei 18 (E18).
- 1965: Ve–Ødegården åpnet.[9]
- 1969: Bakkeland–Knutstad ferdig ombygget.[9]
- 1974: Bommestad–Farriseidet inkludert Larviksporten åpnet som motorvei og E18 ble lagt utenom Larvik sentrum.[10]
- 1975: Farriseidet–Sky inkludert trafikkmaskinen ved Farriseidet åpnet som motorvei i desember.[9][10]
- 1979: Langangsbruene åpnet og E18 ble lagt utenom Langangen og Kokkersvoldbakkene med Korketrekkeren.[11]
- 1979: Klinestad–Langåker, ny vei utenom Haukerød i Sandefjord.[9]
- 1983: Holmestrandtunnelen åpnet og E18 ble lagt utenom Holmestrand sentrum.[9]
- 1986: Tassebekk–Klinestad åpnet og E18 ble lagt utenom Fevang i Sandefjord.[9][12]
- 1990: Undrumsdal postkontor–Undrumshøy ble utvidet.
- 1990: Gulli–Holmene åpnet som tofelts motorvei og E18 gikk deretter utenom Semsbyen.[9][13] Første utbygging der man tok høyde for at det i fremtiden ville bli fire felt, og overgangsbroene ble bygget lange nok til å i fremtiden ha ytterligere to felt under seg.
- 1991: Holmene–Tassebekk (Stokke-parsellen) åpnet som tofelts motorvei og E18 gikk deretter utenom Ramsum/Skjee.[9][14] Også her firefeltstilpasning med overgangsbroer.
Firefelts motorvei[rediger | rediger kilde]
- 1995: Eik–Gutu (5,3 km) ble bygget 1993–1995[15]
- 2001: Gutu–Kopstad (32 km) åpnet 30. oktober 2001 (til Helland bru) og sommeren 2002 til Kopstad
- 2007: Kopstad–Gulli (12 km) åpnet desember 2007
- 2009: Langåker–Bommestad (8 km) ble bygget 2008–22. juni 2009
- 2012: Sky–Langangen (11 km) ble bygget 2009–6. juni 2012
- 2014: Gulli–Langåker (25 km) ble bygget (utvidet fra to til fire felt) 2011–4. juli 2014[16]
- 2017: Bommestad–Sky (7 km) ble påbegynt 2013. Bommestad–Farrisbrua åpnet september 2017, Farrisbrua–Sky åpnet mars 2018.[17] Fire felt åpne fra 7. mai 2018.
Fartsgrenser[rediger | rediger kilde]
- Fartsgrense på landevei 70 km/t 1950 -åra (40 km/t i tettbygd strøk)
- Fartsgrense på landevei 80 km/t fra 1965.
- Fartsgrense langs Raveien Sem - Larvik 70 og 60 km/t fra 1975 ca.
- Motorveistrekningen fra Buskerud til Kopstad fikk 90 km/t ved åpningen.
- 3. mai 2002 ble fartsgrensen hevet til 100 km/t på motorveien.[18]
- 13. juni 2014 ble fartsgrensen hevet til 110 km/t på de ferdige motorveistrekningene sør for Kopstad, med unntak av Gulli – Langåker som hadde 80 km/t mens arbeidet ferdigstilles. Nord for Kopstad beholdes 100 km/t inntil midtrekkverkene er oppgradert.[19]
- 1. oktober 2014 fikk Gulli–Langåker 110 km/t. Det ble da sammenhengende 110 km/t mellom Kopstad og Bommestad.[20]
- 18. oktober 2014 fikk strekningene Eik–Hanekleiva og Helland bru–Kopstad 110 km/t. Hanekleiva–Helland bru har fortsatt 100 km/t.[21]
- 7. mai 2018 fikk strekningen Bommestad – Sky 100 km/t.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Bygd og by i Norge: Vestfold s.18
- ^ a b c d Bjørvik, Tor (1943-) (1993). Bommestad veiminne: fra hulvei til europavei. Tønsberg: Statens vegvesen Vestfold. s. 6-7.
- ^ a b Bommestad - nasjonalt verneverdig vegmiljø[død lenke]
- ^ Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980
- ^ Rønningen, John (1925-) (1985). Bygdehistorie for Våle fra ca 1540 til ca 1980. [Våle]: Kommunen. s. 285. ISBN 8299131006.
- ^ Det Norske veivæsens historie. [S.l.]: [s.n.] 1950. s. 350.
- ^ Det norske næringsliv. 5: vestfold fylkesleksikon s.130
- ^ Våle bygdebok. [Våle]: Kommunen. 1960. s. 46.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Archer, James Ronald (1966-) (1998). Vegvalg og vegskille: Statens vegvesen Vestfold 1898-1998. Tønsberg: Statens vegvesen Vestfold. s. 176. ISBN 8299480604.
- ^ a b Arne Bru, Johan Brun (12. desember 1975). «Fikk tungtrafikken vekk fra by-gatene». Dagbladet. «Mandag åpnes en ny del av E18 i Vestfold. Nå gjelder det fortsettelsen forbi Farrisvannet ved Larvik (...) Det er et år siden veien ble ført utenom Larvik sentrum (...)»
- ^ Aftenposten 23.05.1979: «To broer møtes og blir én»
- ^ Aftenposten 10.10.1986: «Ny E 18-bit sprengt før åpningen»
- ^ Aftenposten 30.06.1990: «Flaskehals på E18 fjernet»
- ^ Aftenposten 14.11.1991: «Vekk med 50-sone på E18»
- ^ Statens vegvesen Buskerud: Veg på Kryss og tvers i Buskerud
- ^ Våre Veger nr 6, 2014.
- ^ «Farrisbrua åpner i mars 2018». ByggFakta (norsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2018. Besøkt 29. januar 2018.
- ^ Statens vegvesen: Kjørefart og personskadeulykker på motorveger med fartsgrense 100 km/t (07/2004), kapittel 3.2 E18 Vestfold
- ^ Varden.no: På denne E18-strekningen blir det 110 km/t fra fredag Arkivert 15. juni 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Tønsbergs Blad: Her kan du øke fra 80 til 110 km/t fra i morgen (30.09.2014)
- ^ Samferdselsdepartementet: Ny strekning med 110 km/t
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Vegvesen.no: Veien gjennom Vestfold - E18, Arkeologiske registreringer 2005/2006, Foreløpig delrapport Sky-Nøklegård (arkivert)
- Sem og slagen bygdebok
- Baalsrud, Andreas (1872-1961). Det norske veivesens historie og organisasjon: oversikt over veibyggingen. Oslo: O. Fredr. Arnesens bok- og akcidenstr.
- Veger over en fylkesgrense: historisk oversikt over veger og samferdsel mellom Telemark og Vestfold. Skien: Statens vegvesen Telemark ; Tønsberg : Statens vegvesen Vestfold. 1995.
- Aftenposten: «Da E18 var en kjerrevei» (arkivert), artikkel 14. november 2011