Europa Universalis II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Europa Universalis II
Utvikler Paradox Entertainment
Utgiver Vision Park (Skandinavia og Finland)
Strategy First (USA)
Plattform Mac, Windows
Utgivelse 11. desember 2001 (USA)
Sjanger Strategispill
Modus Enspiller, flerspiller
Mediaformat 1 x CD-ROM
Systemkrav 266 MHz prosessor, 64 MB RAM, 2 MB grafikkort

Europa Universalis II (forkortet EU2) er et historisk strategispill utviklet av svenske Paradox Entertainment (nå Paradox Interactive), utgitt til PC vinteren 2001. EU2 er oppfølgeren til det populære spillet Europa Universalis. De store forandringene uteble i oppfølgeren, men muligheten for å kunne spille ethvert land i spillet vakte stor entusiasme blant tilhengerne. Spillet strekker seg over tidsperioden 1419 til 1820, men man starter ved forskjellige tidspunkter.

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

Spillet tar for seg verdenshistorien mellom 1419 og 1820. Spilleren velger en nasjon, og skal følge denne nasjonen gjennom krig og fred, og fremme dens interesser gjennom handel og diplomati. Man har full frihet til å inngå allianser og skape fiender, men i de innebygde scenarioene dukker det opp historiske hendelser, hvor spilleren må ta et valg som får konsekvenser. Endelig seier eller tap avgjøres ut ifra seierspoeng. Disse deles ut når man gjør forskjellige aksjoner som teller positivt, for eksempel utforskning, kolonisering, vellykkede kriger, store inntekter, og man kan også få en god del seierspoeng fra tilfeldige hendelser eller oppdrag man velger å utføre (f.eks. "Beseir Portugal"). Om man ikke klarer å utføre et oppdrag man har satt opp, får man på den annen side minuspoeng i seierspoeng, hvilket også kan skje om du tabber deg i andre sammenhenger.

Navnet Europa Universalis kommer av at spillets hovedfokus spiller seg ut fra Europa, men det er mulig å spille historisk korrekte nasjoner fra hele verden. Spillet har mulighet for flerspill, via Internett og over nettverk.

Stabilitet[rediger | rediger kilde]

En viktig del av spillet er stabilitet, som representeres av en verdi mellom -3 og 3, og som gjenspeiler nasjonens ro og nettopp stabilitet. Stabiliteten har innflytelse på de fleste områder av spillet, og det er absolutt best å holde stabiliteten på minst 2 så mye som mulig. Inntekter, hærens moral, opprørssannsynlighet og tilskudd av nye enheter og diplomatiske/finansielle muligheter er bare noen av tingene som bedres av å ha høy stabilitet. Å øke stabiliteten er lettere om man har en liten og/eller konservativ stat enn motsatt tilfelle. En liberal kjempestat, vil slite i årevis med å øke en lav stabilitet, og vil også få erfare dens ulemper i større grad, mens en konservativ en-provins-stat vil øke stabiliteten på bare noen måneder.

Badboy-faktoren[rediger | rediger kilde]

Ulikt mange andre strategiske spill, innehar Europa Universalis II en verdi kalt Badboy-factor (slemhets-faktor), som gjenspeiler en nasjons tendens til å ødelegge på maktbalansen i verden, som de fleste andre land er interessert i å opprettholde. Man får litt badboy-poeng av å erklære kriger, noe mer av å erobre provinser, og veldig mye av å anneksere nasjoner. Dette gjelder dog ikke om nasjonen man tyner har lokale religioner som statsreligion, men gjelder i alle andre tilfeller. (F.eks. mellom en katolsk og en sunni-muslimsk nasjon eller mellom to ortodokse nasjoner.) Badboy-faktoren er en veldig sterk faktor, og man gjør klokt i å holde den lav for sin nasjon. Om faktoren blir for høy, får man lide mange ulemper:

  • Alle nasjoner gradvis hate deg mer og mer, og muligens erklære urettferdig mange kriger mot deg. Bli ikke overrasket om du er i så godt som konstant krig om faktoren er for høy.
  • Det vil koste mye mer å øke stabiliteten i nasjonen.
  • Du vil mer trolig oppleve masseopprør og/eller borgerkrig, spillets trolig mest ødeleggende og irriterende ting å få imot seg, siden alt du kan er å tape (siden du i beste fall klarer å drepe alle opprørerne uten noe tap selv, men opprørerne var din gamle befolkning.)

Badboy-faktoren reduseres litt etter litt over tid, og kan også reduseres kraftig ved å løslate nasjoner ved å gi dem begrenset selvstendighet fra territorium du kontrollerer. De vil likevel fortsatt fungere som en vasall, og du vil få halvparten av deres inntekt. Både vasall og herrefolk kan riktignok når som helst kansellere vassalisasjonen (på bekostning av stort nedfall i stabilitet, riktignok), så du er langt ifra garantert denne inntekten over lengre tid, om det diplomatiske forholdet mellom deg og vasallen er dårlig.

Scenarioredigerer[rediger | rediger kilde]

Med spillet følger det med et redigeringsprogram som gjør det mulig for spilleren å forandre på visse egenskaper i spillet, samt konstruere egne scenarioer. Slike hjemmelagde scenarioer og oppdateringer kan finnes forskjellige steder på Internett. En av de mest populære oppdateringene er AGCEEP – Alternative Grand Campaign - Event Exchange Project. Lenker til dette finnes under.

Fortsettelsesmuligheter[rediger | rediger kilde]

Spillet slutter i 1820, og du gis da en melding om at spillet er over, og hvorvidt du vant eller ikke. Man må likevel ikke avslutte her, siden tredjeparti-software er laget for å fortsette spillet. Enten kan man kjøre et program som fjerner tidsfristen i det hele tatt, slik at man kan fortsette så lenge man vil (teknologi og slikt vil likevel ha et makspunkt, så til slutt vil alle ha maksimal teknologi). En annen mulighet, er et konverteringsprogram, som gjør om kampanjen til en kampanje for det liknende spillet Victoria: An Empire Under the Sun som fortsetter 16 år senere tidsmessig og varer helt til opptakten til annen verdenskrig. Fra Victoria kan man igjen konvertere til Hearts of Iron II.

Det er også mulig å starte allerede i spillet Crusader Kings, som tar for seg middelalderen, og konvertere til Europa Universalis II derfra.

Europa Universalis III[rediger | rediger kilde]

I et intervju med Gamespot avslørte Paradox at Europa Universalis III er under utvikling[1]. Spillet vil starte kort etter Konstantinopels fall, i 1453. I den etterfølgende tiden må spilleren lede nasjonen sin til å bli mektig og stor, og det hele avsluttes etter revolusjonene i Frankrike og Amerika. Totalt kommer spillet med over 250 historiske nasjoner. Slippdato for EU III er satt til over nyttår 2007. Heller ikke denne gangen kommer de ekstremt store forandringene, men det loves en forbedret spilleopplevelse, og flere muligheter for spill i fredstid. Dessuten ryktes det om at grafikken skal ta et steg nærmere virkelighetsperspektivet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]