Eupelmidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eupelmidae
Eupelmus urozonus
Eupelmus urozonus
Vitenskapelig(e)
navn
:
Eupelmidae
Norsk(e) navn:
Hører til: Chalcidoidea, stilkvepser,
årevinger,
insekter
Antall arter: ca. 900 kjente, 110 i Europa,
10 i Norge
Habitat: larvene er parasitter
Utbredelse:
Delgrupper:

Eupelmidae er en gruppe som hører til blant parasittvepsene og er en familie av årevingene. Gruppen omfatter rundt 900 kjente arter fordelt på rundt 45 slekter. Det er funnet 110 arter i Europa, og man regner med at den kan være ti i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små snylteveps, gjerne metallisk fargede. Mange er lette å kjenne igjen ved at midt-delen av forkroppen (thorax) er nedsenket slik at det dannes en grop midt på ryggen. De krøller seg gjerne sammen når de dør, slik at døde eksemplarer ofte er mer eller mindre sammenrullet. Antennene har 9-10 ledd. Hodet er middelsstort, kortere enn bredt, med tre fasettøyne i pannen. Det er tydelig avdelt fra forkroppen ved en smal «hals». Hunnene har en stor, udelt plate (mesopleuron) på sidene av forkroppen, hos hannene er denne vanligvis delt i to. Vingene er avrundede, forvingen har en åre langs framkanten (costa) i de innerste 2/3, denne ender i et lite vingemerke (pterostigma). Noen arter er helt vingeløse. Bakkroppen er trykt tett inntil forkroppen, «vepsetaljen» (petiolus) er nesten usynlig. Hunnen har et langt eggleggingsrør (ovipositor), noen ganger lenger enn kroppen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste er parasitoider som angriper larver av biller, men de kan også snylte på andre insektgrupper og edderkopper. Noen er parasitter på insekt-egg, og noen er hyperparasitoider, det vil si at de snylter på andre parasitoider. Eupelmidene har en unik muskelgruppe som gjør at de kan foreta høye, eksplosive hopp. Stor muskler i thorax spenner en blokk av resilin, et meget elastisk protein som virker som en oppvundet fjær. Når denne utløses, drar resilinet thorax sammen slik at den krummer seg opp ved at grensen mellom scutum og scutellum bøyes. Dette fører til at en senelignende muskel drar midthoftene (mesocoxae) sammen, og midt-beina retter seg plutselig ut. Det er også dette systemet som gjør at de gjerne krøller seg sammen etter at de er døde.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Natural History Museum, Universal Chalcidoidea Database [1]
  • Fauna Europaea, utbredelsesdatabase over europeiske dyr: [2]
  • Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [3]