Euglossini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Euglossini
Euglossa sp., hann
Euglossa sp., hann
Vitenskapelig(e)
navn
:
Euglossini
Norsk(e) navn: orkidébier
Hører til: Apinae,
Apidae,
Apoidea,
broddvepser,
årevinger
Antall arter: ca. 200
Habitat: regnskog
Utbredelse: Sør- og Mellom-Amerika
Delgrupper:

Orkidébier (Euglossini) er en gruppe av årevinger som hører til familien Apidae. De er vanligvis lette å kjenne igjen på sine metalliske farger. Man kjenner rundt 200 arter fra Sør- og Mellom-Amerika.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Middelsstore til store, omtrent snaue bier. Alle slektene bortsett fra slekten Eulaema er skinnende metallisk fargede, grønnlige eller kobberfargede, dermed lette å kjenne fra andre bier. Hannene har spesielt utformede organer på beina som de bruker til å samle inn og lagre duftstoffer, bakleggene er gjerne utvidet til store, trekantede plater. Eulaema-artene er svarte eller brunlige og minner sterkt om humler.

Levevis[rediger | rediger kilde]

De fleste Euglossini er solitære bier (som lager reir hver for seg), men noen arter danner primitive samfunn. Slektene Exaerete og Aglae er gjøkbier som legger sine egg i reirene til andre ordkidébier. Hunnene samler nektar og pollen til mat for larvene, dessuten voks, harpikser og leire som de bruker til å bygge reir.

Knyttet til orkideer[rediger | rediger kilde]

Hannene i denne gruppen har et unikt forhold til visse orkidéer. Fra disse plantene samler hannene luktstoffer (parfyme) som de lagrer i spesielle beholdere på bakbeina og som trolig tiltrekker hunnene, selv om det ikke er sikkert påvist at de har denne funksjonen. Hann-biene besøker blomstene for å samle parfyme og får dermed på seg pollinier, som deretter overføres til neste orkidé som hannen besøker. Disse orkidéene har ikke nektar og tilby ikke noe annet enn parfyme, og de blir også bare bestøvet ann hann-bier fra denne gruppen. Enkelte arter har et lignende forhold til planter fra andre familier. Biene samler ikke bare stoffer som er velluktende for mennesker, men også for oss illeluktende stoffer som skatol. Én art samlet til og med inn store mengder DDT fra sprøytemiddel-lagre, tilsynelatende uten å ta noen som helst skade av denne vanligvis dødelige insektgiften.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Gruppen finnes naturlig bare i Sør- og mellom-Amerika, men én art er blitt infført til det sørlige USA.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Fauna Europaea, utbredelsedatabase for europeiske dyr: [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]