Eugénie Bernadotte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Eugénie Bernadotte
FødtCharlotta Eugenia Augusta Amalia Albertina af Sverige
24. apr. 1830[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Stockholm[1]
Død23. apr. 1889[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (58 år)
Stockholm[1]
BeskjeftigelseKomponist, kunstmaler, billedhugger, filantrop, skribent, aristokrat, akvarellmaler Rediger på Wikidata
FarOscar I[1][6]
MorJosefine av Norge og Sverige[1][6]
Søsken
6 oppføringer
Oscar II
Karl IV
Prins Gustaf
Prins August
Hjalmar Högqvist (halvbror på fars side)
Max Högqvist (halvbror på fars side)
NasjonalitetSverige
GravlagtRiddarholmskyrkan[7][8]
Medlem avKungliga Akademien för de fria konsterna (æresmedlem)
Våpenskjold
Eugénie Bernadottes våpenskjold
Eugénie Bernadotte på Commons
Portrett av Eugénie, 16 år gammel, laget av Nils Blommér, 1846.

Charlotta Eugénie (Eugenia) Augusta Amalia Albertina Bernadotte (født 24. april 1830 på Stockholms slott, død 23. april 1889 i Stockholm) var prinsesse av Sverige og Norge. Hun var datter av Oscar I og Josefine av Leuchtenberg, og oppkalt etter sin morfar Eugène de Beauharnais (Eugen av Leuchtenberg).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prinsesse Eugénies rettleder var den norske hoffdamen Karen Annette Anker (1804–62), senere hennes hoffmesterinne, som vekket prinsessens interesse for Norge. Eugénie besøkte Christiania første gang i 1835, og kom senere ofte tilbake.[9]

Hennes far kongen var selv både komponist og sanger, og hennes mor hadde som ung komponert flere musikkstykker. Som sine søsken fikk Eugénie undervisning i tegning og maling av kunstneren Anders Lundqvist (1803-53),[10] i 1835 også av den fremstående kunstmaleren Johan Christian Berger[11] som fikk stor betydning for prinsessen. Kongebarna fikk undervisning i pianospill og komposisjon av komponisten Adolf Fredrik Lindblad (1801−78),[12] og i sang av operasangeren og sangpedagogen Isak Berg (1803-86)[13] som hadde hatt Jenny Lind som elev.[14]

Prinsesse Eugénie fremførte selv sanger ved musikkaftener på slottet. 13 år gammel komponerte hun en vals, og året etter flere pianostykker, deriblant en stemningsfull Chanson du Chasseur, også kjent under navnet Andantino. Rundt femti av prinsessens stykker er bevart. De første årene skrev hun mest for piano, og tretten melodier er funnet. Louise Valse ble skrevet på Tullgarns slott i 1853 og fremført på ballet kongeparet holdt på slottet i januar 1854. Tullgarn-Galopp ble komponert samme år og ble første gang danset til på kongens ball i januar 1856. Da ble også Josephina Polonaise spilt, som prinsessen hadde komponert tre år tidligere. Hun skrev rundt ti stykker for sang og piano, medregnet Fiskaren fra 1850 til tekst av John Hollander. I 1862 komponerte Eugénie Novemberqvällen, også kalt Romance, for altstemme, til tekst av Carl Wilhelm Böttiger.[15] Hun spilte ofte sammen med sin bror, prins Gustaf. At han døde i 1852, var et hardt slag for familien, ikke minst for Eugénie som slet med dårlig helse som tenåring etter en alvorlig forkjølelse hun pådro seg ved Karl Johans død i 1844. Nå ble brorens død et vendepunkt. Hun fikk et tilbakefall og kom seg aldri helt etter dette.[16]

Keiser Napoleon 3. skal ha vært blant hennes beilere, men Eugénie foretrakk et liv som ugift og snakket om sitt «herlige, uavhengige liv»; og da Sveriges riksdag i 1858 innførte juridisk myndighet for kvinner, var hun blant de første som søkte om dette.[17] I 1859 ble hun valgt inn i det kongelige svenske musikkakademi.[18]

I Norge er Eugénie spesielt kjent for figuren «Kan du inte tala?» som ble satt i produksjon på Gustavsbergs porslinsfabrik.[19] I 1860-årene tok hun timer hos billedhuggeren Johan Peter Molin,[20] men moren hennes forbød henne å arbeide med aktmodeller, og dette har trolig hemmet hennes kunstneriske utvikling.[21] En rekke av prinsessens skulpturer ble fremstilt for å selges til inntekt for veldedige formål, men hun stilte ut to figurer på Stockholm industriutstilling i 1866: «Norsk hornblåsare» og «Sveagardist». Andre skulpturer er «Våren» fra 1872, «Aposteln Petrus», «Tonkonsten» og «Trumpetaren» fra 1868, «Tron» og et relieff av Karl XIV Johan. I 1873 ble hun det første æresmedlem som ble valgt inn i det svenske kunstakademiet.[22]

I årene 1862-62 fikk hun oppført Villa Fridhem som sin sommerbolig i Västerhejde like sør for Visby på Gotland.[23] Men helsen hennes fortsatte å svekkes, hun trakk seg tilbake og levde mest for sin kunst. Men hennes omsorg for svake og syke holdt seg levende, og i 1869 stiftet hun Gotlands sjukhem[24] finansiert ved salg av juveler hun hadde arvet fra sin farmor dronning Desideria.[25]

I 1879 ble hun leder i foreningen for hjelp til fattige, uhelbredelig syke og uføre barn, og åpnet fire år senere Eugeniahemmet i Solna. Frem til sin død gjorde Eugénie en stor innsats for blinde, fattige og andre trengende. I sitt testamente uttrykte hun ønske om en enkel begravelse uten noe seremoniell, og etterlot seg midler til fortsatt drift av de institusjoner hun hadde stiftet.[26]

Prinsesse Eugénie startet i 1880 Svenske kvinners dyrebeskyttelse, og tok initiativ til dannelsen av Nordisk Samfunn mot Plågsamma Djurförsök i 1882.[27] Som beskytter for Nordisk Selskab til Dyrenes beskyttelse var hun svært opptatt av dyrs velferd, og utga et skrift om dyrenes rettigheter.[28]

I prinsessens senere år ble religion viktigere for henne. Hun hadde ikke sans for sin mors strenge katolisisme, men vendte seg mot de pietistiske strømningene som kom til Sverige etter 1850. Komposisjonene hennes var ikke lenger lyse og lette, men åndelige sanger, ofte tonesetninger til hennes egne lavkirkelige tekster. Hun utga to samlinger kalt Andeliga sånger af Eugénie og Andeliga qvartetter, den siste i 1883. Den siste av disse sangene, med tittelen Den troende brudens pilgrimssång,[29] skal ha vunnet utbredelse i både Norge og Sverige.[30] Under påvirkning av pastor Carl Olof Rosenius ble Eugénie en ledende skikkelse innenfor indremisjonen. Hun holdt vekkelsesmøter i sin leilighet på slottet, der også adelige deltok.[31]

Prinsessen døde dagen før hun ville blitt 59 år og er gravlagt i Bernadottenes gravkammer i Riddarholmskyrkan i Stockholm.[32]

Komposisjoner i utvalg[rediger | rediger kilde]

Verk for piano[rediger | rediger kilde]

  • La priere (1844)
  • Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
  • Tullgarns-galopp (1853)
  • Drottning Josephinas polonaise, polonese (1854)
  • Louisa vals (1858?)
  • Sorgmarsch, til minne om dronning Louises død (1871)

Sanger[rediger | rediger kilde]

  • Novemberkvällen
  • Fiskaren (1850)
  • Romans vid piano (1859)
  • Sång Orden af Tibell (1863)
  • Augusta-dagen (1865)
  • Åndelige sanger til egen tekst (1878)

Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.

Testamentet[rediger | rediger kilde]

Fra testamentet:

  • Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon.
  • Prins Oscar Bernadotte fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
  • Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240 000 kroner
  • Øvrige donasjoner:
«Eugeniahemmet» 20 000 kroner
Foreningen «Lappska missionens vänner» 20 000 kroner
Bymisjonen i Visby 12 000 kroner
Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20 000 kroner
Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet 6 000 kroner[33]

Aner[rediger | rediger kilde]

16. Jean Bernadotte
8. Jean Henri Bernadotte
17. Marie du Pucheu
4. Karl III Johan
18. Jean de Saint Vincent
9. Jeanne de Saint Vincent
19. Marie d'Abbadie de Sireix
2. Oscar I
20. Joseph Clary
10. François Clary
21. Françoise Agnes Ammoric
5. Desideria
22. Joseph Ignace Somis
11. Françoise Rose Somis
23. Catherine Rose Soucheiron
1. Prinsesse Eugenie
24. François de Beauharnais, Marquis de la La Ferté-Beauharnais
12. Alexandre, vicomte de Beauharnais
25. Marie Anne Henriette Françoise Pyvart de Chastulle
6. Eugène de Beauharnais
26. Joseph-Gaspard de Tascher
13. Joséphine de Tascher de La Pagerie
27. Rose-Claire des Vergers de Sanois
3. Josefine av Leuchtenberg
28. Pfalzgreve Friedrich Michael av Zweibrücken
14. Maximilian I av Bayern
29. Pfalzgrevinne Maria Franziska av Sulzbach
7. Augusta av Bayern
30. Prins Georg Wilhelm av Hessen-Darmstadt
15. Prinsesse Wilhelmine av Hessen-Darmstadt
31. Grevinne Marie Luise av Leiningen-Dagsburg-Heidesheim

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Svenskt biografiskt lexikon, «Eugénie (C. Eugénie A. A. A.)», Svensk biografisk leksikon-ID 15535[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00007847, oppført som Princess Eugenie of Sweden and Norway[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage, The Peerage person ID p10564.htm#i105636, oppført som Eugenie Bernadotte[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Eg. Charlotta Eugénie Augusta Amalia Albertina, Norsk biografisk leksikon ID Eugénie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, oppført som Eugenia Bernadotte, KulturNav-ID b10a6416-dbc6-4004-9058-e469df8f3c49, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Bernadotteska gravkoret», besøkt 3. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Riddarholmskyrkan - inventories and graves, side(r) 465, besøkt 3. mars 2019, «Kista för prinsesRan Eugenia, d. 1889. L. 226, B. 89, H. 86 cm.»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [1]
  10. ^ «Lundqvist, Anders (1803-53)»
  11. ^ «J.C. Berger», Sveriges nationalmuseum
  12. ^ «Adolf Fredrik Lindblad», Swedish musical heritage
  13. ^ «Isak Berg», Swedish musical heritage
  14. ^ Cori Ellison: «What 3 tenors learnt from a soprano», New York Times]] 23. januar 2000
  15. ^ Store norske leksikon (2005-07): «Carl Wilhelm Böttiger» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [2]
  16. ^ «Eugénie, prinsessa», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
  17. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [3]
  18. ^ «Prinsessan Eugénie», Levande musikkarv
  19. ^ «Kan du inte tala?» signaturer.se
  20. ^ «Eugénie, prinsessa», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
  21. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [4]
  22. ^ «Eugénie, prinsessa», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
  23. ^ «Villa Fridhem»
  24. ^ «Gotlands sjukhem»
  25. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [5]
  26. ^ «Kan du inte tala?» signaturer.se
  27. ^ Siri Martinsen: «Dyrevernets røtter», NOAH
  28. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [6]
  29. ^ Åndelige sanger av prinsesse Eugénie, Levande musikarv
  30. ^ «Eugénie, prinsessa», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
  31. ^ Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Mardal, Magnus A.: «Eugénie - prinsesse av Sverige og Norge» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. april 2024 fra [7]
  32. ^ «Eugénie, prinsessa», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
  33. ^ Ny svensk historia, Oscar II och hans tid, 1872-1907, Erik Lindorm 1936 s. 238-39

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eugénie_Bernadotte&oldid=24378270»