Eufemia av Arnstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eufemia av Arnstein (kalles også Eufemia av Rügen eller Ruppin), dronning av Norge og grevinne av Ruppin, var født cirka 1270 og døde i 1312. Hun var gift med kong Håkon V Magnusson

Eufemia var datter av grev Günther av Arnstein, men vokste opp hos morfaren, fyrst Vitzlav II av Rügen. Våren 1299 ble hun i Mariakirken i Oslo ektet til Håkon Magnusson, som ble kronet til konge av Norge noen måneder senere. Som medgift fikk hun jordegodset og øya Bygdøy. Kongeparet fikk kun ei datter, Ingeborg Håkonsdatter.

Dronningen var kjent for sin kulturelle interesse, som hun blant annet viste ved at hun fikk oversatt en del ridderfortellinger, de såkalte Eufemiavisene.

Eufemia hadde en sterk tilknytning til middelalderbyen Oslo ved den østre enden av gateløpet som i framtida vil bære hennes navn: Dronning Eufemias gate (Oslo). I 1299 giftet hun seg med daværende hertug Håkon Magnusson og ble samme år dronning av Norge. At Håkon Magnussons og Eufemia lot seg krone i Oslo i 1299, var et av flere grep som gjorde Oslo til en stadig viktigere by i rikssammenheng.[1] Selve kardinalgrepet for Oslos del skjedde imidlertid et par år etter Eufemias død. 31. august 1314 gjorde Håkon V Oslo til Norges hovedstad ved å utnevne prosten i Mariakirken i Oslo til rikskansler og gi ham rikets segl til «evig tid». Med dette ble også forløperen til Riksarkivet lagt til Oslo.

[rediger] Referanser

  1. ^ De ble sannsynligvis kronet i Hallvardskatedralen i Oslo, men Trondheim kan ikke helt utelukkes i følge middelalderhistoriker Hege Roaldset i artikkelen Rikshovedstaden Oslo, 2002

[rediger] Litteratur


Forgjenger:
 Isabella Bruce 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Blanka av Namur 
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk