Ettore Bastico
| Ettore Bastico | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. apr. 1876[1][2][3] Bologna[1][2] | ||
| Død | 2. des. 1972[1][2][3] (96 år) Roma[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militærhistoriker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Partito Nazionale Fascista | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1972) Kongedømmet Italia (1876–1946) | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Order of Vittorio Veneto | ||
Ettore Bastico (født 9. april 1876 i Bologna, død 2. desember 1972 i Roma) var en italiensk offiser som hadde høye posisjoner både i den italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrig og andre verdenskrig.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bastico begynte ved militærakademiet i Modena i 1894 og gikk deretter inn i Esercito Italiano. Hans første posisjon var ved 3. regiment av Bersaglieri. Under første verdenskrig tjenestegjorde han ved generalstaben som oberst.
I 1928 ble han utnevnt til general av Benito Mussolini. Hans prestasjoner i den rolle han da ble gitt av Mussolini er blitt kritisk vurdert av Giulio Douhet i Recapitulation. Douhet kritiserer grundig de seks «grunnleggende teorier» forfektet av Bastico.[4]
I 1935 ledet han en av divisjonene under den italiensk-abessinske krig, og var deretter sjef for et korps i Etiopia fram til 1937.
Deretter ble han sendt til den spanske borgerkrigen for å overta kommandoen over de italienske styrkene i Corpo Truppe Volontarie etter Mario Roatta. Her var han særlig sentral under erobringen av Santander under kampene i Nord-Spania. Sent på året i 1937 ble han erstattet av Mario Berti.
I 1939 ble han utnevnt til senator og overtok kommandoen over de italienske reservestyrkene i Po-området. Da andre verdenskrig brøt ut, var han generalguvernør for Dodekanesene som den gang var italiensk territorium.
Bastico deltok i de italienske styrkene under felttoget i Nord-Afrika, under kampene i Jugoslavia og Hellas.
Mussolini utnevnte ham til guvernør i Libya og fra 12. juli 1941 til øverstkommanderende for aksemaktene i Nord-Afrika. Selv om den tyske generalen Erwin Rommel formelt sett var hans underordnet, opptrådte Rommel helt uavhengig av Bastico. Bastico ble utnevnt til feltmarskalk i august 1942. Da aksemaktene ble slått i Afrika i 1943, evakuerte han tilbake til Italia og deltok ikke mer i krigen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Dizionario Biografico degli Italiani, Dizionario biografico degli italiani ettore-bastico, besøkt 31. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d TracesOfWar, TracesOfWar person ID 1703, besøkt 31. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b pantheon.world[Hentet fra Wikidata]
- ^ Douhet, Giulio; The Command of the Air, book three (Recapitulation), pp. 263-269; Office of Air Force History, Washington, D.C.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Patzwall, Klaus D.; Scherzer, Veit (2001). Das Deutsche Kreuz 1941 – 1945 Geschichte und Inhaber Band II (tysk). Norderstedt, Germany: Verlag Klaus D. Patzwall. ISBN 978-3-931533-45-8.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ettore Bastico – kategori av bilder, video eller lyd på Commons