Etnometodologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Etnometodologi er en mikrososiologisk retning utviklet av Harold Garfinkel (Studies in Ethnomethodology, 1967) som handler om hvilke metoder mennesker bruker for å forstå verden. Verden blir sett på som et potensielt kaotisk sted hvor vi forsøker å få kontroll ved å skape og gjenskape vår egen virkelighet. Etnometodologer ser på hvordan mennesker organiserer seg, eller hvordan de oppfører seg og handler i hverdagen, uten å ha en hypotese eller antakelse i forgrunnen.

Mens det i klassisk sosiologi er interessant å forklare sosiale fakta, er etnometodologer heller ute etter å finne en forklaring på sosiale fakta. Det medfører at etnometodologer ser hva mennesker gjør, og ut fra menneskenes handlinger (både hva de sier og det de faktisk gjør) gir etnometodologer en forklaring på hvorfor virkeligheten er som den er.

To sentrale begrep innen etnometodologi er indeksikalitet og refleksivitet.


Se også[rediger | rediger kilde]