Etisk realisme

Etisk realisme, også kalt for nyrealisme, er en litterær stilretning som i Norge hovedsakelig skjedde i tidsrommet 1905–1915.

I motsetning til realismen, som la vekten på samfunnskritikk, la nyrealismen tyngden på enkeltmenneskets moralske vekt. I motsetning til naturalismen hvor mennesket ikke kunne endre sin egen skjebne, har mennesket med nyrealismen igjen fått mulighet til å velge og til å ta ansvar.

I motsetning til nyromantikken, som søkte innover i menneskesjelen, så nyrealismen videre slik at man måtte gjøre moralske valg. Også i nyrealismen er sjelelivet viktig, men med fokus på moralske dilemmaer fremfor det ubevisste sjeleliv. Slekt og samfunnet var viktig og dermed kom slektsromaner og historiske romaner. Det ble igjen viktig med å skildre virkeligheten og avdekke sannheten, men også å drive samfunnskritikk.

Den nyrealistiske stilen er ofte nøktern og saklig, og synsvinkelen skifter ofte. Etisk realisme krevde ofte romanserier på 2-3 bøker, og romaner er nyrealismens sjanger. Temaene var angst, samvittighetskvaler, behov for å sone sine synder, forskjell mellom bønder og industriarbeidere og forhold mellom fortid og framtid. Ofte måtte personer velge mellom side i forskjellige konflikter og spørsmål. Normer brytes ofte. Normer brytes ofte på grunn av hat eller kjærlighet, noe som fører til konflikter og ofte skyldfølelse.

Sentrale navn:

• Olav Duun
• Sigrid Undset
• Johan Falkberget
• Nini Roll Anker.