Et dukkehjem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879.

Et dukkehjem, første akt

Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.

«Et dukkehjem» skapte furore da det utkom, og i Tyskland måtte Ibsen til og med skrive en alternativ slutt, hvor Nora blir for barnas skyld.

[rediger] Rollene

Nora Helmer
Torvald Helmer, hennes mann
Dr. Rank
Kristine Linde
Sakfører Krogstad
Barna (til Nora og Torvald)
Anne-Marie (barnepike hos Helmers)
Stuepiken
Et bybud

[rediger] Handlingen

Tarantelladansere ved Napoli. Håndkolorert fotografi ved Giorgio Sommer (1834-1914).

Tarantelladansere. Malt av Léon Bazile Perrault ((1832-1908)).

Nora forlater sin ektemann på leting etter seg selv, etter å ha innsett at han ikke var den edle personen hun hadde trodd. Hennes rolle i ekteskapet var som en dukke, hennes hjem et dukkehjem og hennes ektemann Torvald refererer stadig til henne som hans lille «lerkefugl» eller «ekorn». Hun får ikke engang ha en nøkkel til postkassen. Når hun så blir utpresset på grunn av en forbrytelse hun gjorde for å redde sin manns liv (hun forfalsket sin fars signatur på et brev) vil hennes mann sende henne bort. Hans eneste bekymring er hans eget rykte, selv om det var kjærligheten til ham som drev henne til det.

Når så utpresseren angrer, ville det hele vært over i et tradisjonelt viktoriansk drama. For Ibsen, og for Nora, er det for sent til å gå tilbake til slik det var. Hennes illusjoner om ekteskapet er knust, og hun bestemmer at hun må forlate ham og deres barn, forlate dukkehjemmet for å finne sitt egentlige selv. For den viktorianske verden var dette skandaløst. Ekteskapet var regnet som en av samfunnets grunnpilarer, og å portrettere det på en slik måte var fullstendig uakseptabelt. Noen teatre, spesielt i Tyskland, nektet å spille stykket, så Ibsen ble presset til å skrive en alternativ slutt som var langt mindre dyster. Dette plaget ham veldig, og han ville av og til i siste minutt gi en «rettelse» til skuespillerne på åpningsdagen.

Ibsens barnebarn, Irene Ibsen Bille, fortalte til Johannes Møllehaves kone at oldefaren i sin første versjon av stykket faktisk lot Nora bli hos Helmer, etter at Helmer hadde dradd henne inn på barneværelset, vist henne de sovende barna og ropt: «Går du fra dette?» Suzannah Ibsen var imidlertid helt uenig i at dette skulle holde Nora tilbake i et så sørgelig ekteskap. «Nora går!» ropte hun. «Nora blir!» skal Ibsen ha ropt, og slik fortsatte det i to uker, til Susannah ropte: «Enten går Nora, eller så går JEG!» Og da lot Ibsen Nora forlate Helmer. ^[1]

[rediger] Film- og fjernsynsversjoner

A Doll's House, en am. kortfilm fra 1911, med William Russell
A Doll's House (1917 film), en am. film fra 1917, regi Joseph De Grasse
A Doll's House (1918 film), en am. film fra 1918, regi Maurice Tourneur
A Doll's House (1922 film), en am. film fra 1922, regi Charles Bryant
Casa de Munecas (1943 film), en argentisk film fra 1943, regi Ernesto Arancibia
Casa de muñecas, en meksikansk film fra 1954
Ett Dockhem, en svensk TV-film (fjernsynsteater) fra 1958, regi Åke Falck
A Doll's House, en am. TV-film fra 1959, regi George Schaefer
Ett Dockhem, en svensk TV-film (fjernsynsteater) fra 1970, regi Per Sjöstrand
Het Poppenhuis, en belgisk TV-film fra 1972, regi Adrian Brine
A Doll's House (1973 Garland film), en britisk film fra 1973, regi Patrick Garland
A Doll's House (1973 Losey film), en fransk-britisk film fra 1973, regi Joseph Losey
Nora Helmer, en tysk TV-film fra 1974, regi Rainer Werner Fassbinder
A Doll's House (1992 film) en britisk TV-film fra 1992, regi David Thacker
Sata (film), en iransk film fra 1993, regi Dariush Mehrjui
Et Dukkehjem, en dansk TV-film, regi Peter Reichhardt

[rediger] Sitater

Takk for ilden, doktor Rank. (Nora, 2. akt)
Død og pine, Nora Helmer. (1. akt)
Men kjæreste beste Nora, du danser jo som det gikk på livet løs (Helmer) Det gjør det jo også (Nora) (2. akt)
Da jeg var hjemme hos pappa, så fortalte han mig alle sine meninger, og så havde jeg de samme meninger; og hvis jeg havde andre, så skjulte jeg det; for det vilde han ikke have likt. Han kaldte mig sit dukkebarn, og han legte med mig, som jeg legte med mine dukker (Nora, Siste scene)
Av med maskeradedrakten, Nora Helmer

[rediger] Kuriosa

Den kjente danske forfatteren og foredragsholderen Laura Kieler (1849–1932), som Ibsen kjente vel og som mottok kunstnerlønn, blir betraktet som inspirasjonskilden til Nora-figuren. Kieler lånte penger uten mannens viten for å få råd til behandling av hans tuberkulose, men ikke på noen falsk veksel. Hun reiste heller ikke fra mann og barn, men hun og ektemannen var separert en tid.

På kinesisk omtales feminisme som noraisme, etter Nora i Et Dukkehjem.

[rediger] Parodier og pendanter

Martin Johannes Bugge: "Hvorledes Nora kom hjem igjen. Et efterspil". Alb. Cammermeyer. Kristiania 1881. [«Omarbeidelse af en Feuilleton i Vaaren 1880.»]
Søren Petersen: ’’Et Dukkehjem. Børnevrøvl med Sange’’. Kjøbenhavn 1881.
Harald Hjalmar Schmidt: Det Vidunderligste eller 4de Akt af ”Et Dukkehjem”, Spøg i I Akt med Sange. 1880. "Studenterkomedier af S". Kristiania 1883.