Esters bok
Ester (hebraisk: אֶסְתֵּר – ʾÆstēr; gresk: Εσθηρ – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh («den hebraiske Bibelen») og i en versjon med en del tillegg i Det gamle testamentet. Skriftet er ren fiksjon uten noen historisk bakgrunn, med kvinnelig hovedperson, en jødisk kvinne bosatt i Persia, født som Hadassa, men kjent som Ester, som ble dronning av Persia og lyktes i å forhindre et folkemord rettet mot jødene. Fortellingen utgjør kjernen i den jødiske vårfesten purim (hebraisk: פּוּרִים, pūrīm, som feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars. Under høytiden leses Esters bok opp to ganger: en gang på kvelden og på nytt neste morgen. Esters bok og Høysangen er de eneste bøkene i den hebraiske Bibelen som ikke uttrykkelig nevner Gud.[1][2]
Esters bok er den eneste bibelske skriftet som verken nevner Gud eller Toraen eller viser til noen av de jødiske skikkene, bortsett fra fasten. Den vestlige oldkirken godtok boken som kanonisk på 300-tallet, mens østkirken først godtok den på 700-tallet. Dronning Esters og Mordekais gravsted[3] utpekes i dag i Hamadan i Iran.[4] En annen tradisjon legger gravstedet deres ved kibbutzen Baram, ikke langt fra grensen mot Libanon.[5]
Perserkongen[rediger | rediger kilde]
Handlingen i Esters bok er lagt til den persiske hovedstaden Susa i det tredje året av styret til kong Ahasverus (Asouēros i Septuaginta) som ellers er navnet til «den evige jøde». Her står det angivelig for Xerxes,[6] hvilket den norske bibeloversettelsen benytter, foruten også andre bibeloversettelser. Navnet er vanligvis identifisert i moderne kilder som Xerxes I av Persia,[7][8] som styrte mellom 486 og 465 f.Kr.[6] Antatt at Ahasverus faktisk er Xerxes I, da vil de hendelser beskrevet Esters bok ha begynt en gang rundt 483–482 f.Kr. og sluttet i mars 473 f.Kr.
Antikke kilder som den jødiske historikeren Josefus, den jødiske kommentaren Ester Rabba og den kristne teologen Gregor Bar Hebraeus,[9] foruten den greske oversettelsen av Esters bok i Septuaginta, har isteden identifisert Ahasverus med enten Artaxerxes I (styrte 465-424 f.Kr.) eller Artaxerxes II (styrte 404-358 f.Kr.).[9]
Typisk for hebraisk i persertiden er bruken av ord som birah («hovedstad», «festning»), keter («krone»), igeret («brev») og malkhut («kongedømme») i stedet for mamlakhah.[10]
Fortellingen[rediger | rediger kilde]
Fortellingen begynner med at Ahasverus (eller Xerxes) som hersker av Persia holder en stor påkostet bankett, først for sitt hoff og stormenn, og deretter for alle innbyggere i hovedstaden Susa. På den sjuende dagen beordret Ahasverus sin dronning Vasjti å komme og vise seg for gjestene og bære sin krone. Hun vegret seg. Ahasverus ble da rasende og fratok Vasjti hennes posisjon. I stedet lette han etter en ny dronning fra et utvalg av vakre unge kvinner fra hele riket.
En av disse er Ester, «en velskapt og vakker ung kvinne»,[11] tidligere kalt for Hadassa, datter av Abihail, men etter sine foreldres død fosterdatter av sin slektning Mordekai, en mann av Benjamins stamme. Med sin skjønnhet vinner angivelig Ester perserkongens kjærlighet, og blir dronning istedenfor Vasjti. Kort tid etterpå avslører Mordekai en sammensvergelse av to hoffmenn, Bigtan og Teres, for å myrde kong Ahasverus. De to blir hengt i et tre, og dette nedskrevet i krøniken i kongens nærvær.
En tid senere utnevner kongen Haman til sin kongelige visir. Mordekai som er kongens portvokter, vegrer seg for å bøye kne for Haman. Haman blir rasende, og da han oppdager at Mordekai er jøde, legger han planer om å drepe alle jøder i riket. Han får Ahasverus’ tillatelse til å gjennomføre denne planen mot en betaling på ti tusen talenter sølv. I sin posisjon som dronning får Ester hindret Hamans utslettelse av jødene i Perserriket. Sammen med Mordekai skriver hun angivelig en oppfordring til jødene om å feire purimfesten til minne om denne hendelsen: «Mordekai sendte brev til alle jødene i de 127 provinsene i riket til Xerxes med ønske om fred og trygghet. De skulle feire disse purim-dagene til fastsatt tid, slik jøden Mordekai og dronning Ester hadde forpliktet dem til, og slik de også hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere, med ord om faste og klage.»[12]
Ordet «pur» betyr lodd. Haman hadde kastet lodd om å tilintetgjøre jødene.[13]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blumenthal, David R. : «Where God is Not: The Book of Esther and Song of Songs» Arkivert 17. januar 2019 hos Wayback Machine.
- ^ Kranz, Jeffrey (4. februar 2014): «The 2 books of the Bible that don't mention God»
- ^ Gravstedet til Ester og Mordekai i Iran, Atlas obscura
- ^ Groth, Bente: «Esters bok» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 27. februar 2024 fra [1]
- ^ David Simcha: Where are Mordechai and Queen Esther Buried? 24. mars 2022
- ^ a b Baumgarten, Albert I.; Sperling, S. David; Sabar, Shalom (2007): Encyclopaedia Judaica. 18, 2. utg., Farmington Hills, MI: Macmillan Reference USA. s. 216.
- ^ Crawford, Sidnie White (1998): «Esther» i: Newsom, Carol A.; Ringe, Sharon H., red.: Women's Bible Commentary. Louisville: Westminster John Knox, s. 202.
- ^ Middlemas, Jill (2010): Between Evidence and Ideology, Leiden: Brill, s. 145.
- ^ a b Budge, E.A.W. (2003): The Chronography of Bar Hebraeus, Gorgias Press LLC, opptrykk
- ^ Benedicte Bjørkmo: Estetikk i Ester, masteroppgave i teologi, mai 2022, UiT (s. 6)
- ^ Nettbibelen: Esters bok 2:7
- ^ Ester 9,29-30, nettbibelen.no
- ^ Nettbibelen: Esters bok 3:7 og 9:24
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Book of Esther – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Book of Esther – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
