Esprit (tidsskrift)

Esprit
Land	Frankrike
Type	Litteraturtidskrift, kulturtidsskrift
Innhold	Litteratur
Grunnlagt	1932
Grunnlegger(e)	Emmanuel Mounier, Georges Izard, André Déléage, Louis-Émile Galey
Utgiver	Editions Esprit
Sjefredaktør(er)	Anne-Lorraine Bujon de l'Estang
Språk	Fransk
Daglig leder	Olivier Mongin; Marc-Olivier Padis; Antoine Garapon; Jean-Louis Schlegel
Dansk vitenskapelig nivå
ISSN	0014-0759, 2111-4579
OCLC	478745532
Nettsted	https://www.esprit.presse.fr (fransk)
	Esprit på Commons

Esprit er et tidsskrift grunnlagt av Emmanuel Mounier i 1932. Det beskjeftiger seg med den filosofiske retning personalismen og lar denne filosofiske skoleretning belyse alle deler av det åndelige, sosiale, økonomiske og politiske liv. Fra 1957 til 1976 ble det ledet av Jean-Marie Domenach. Paul Thibaud redigerte det også en periode. Filosofen Paul Ricoeur var en hyppig bidragsyter. Esprit er medlem av nettverket Eurozine.

Tidsskriftet har fra tidlig av kritisk drøftet andre tankesystemer i sin samtid, fremfor alt med kommunismen og kapitalismen.

Tidsskriftet kommer i sin belysning av personalistisk tenkning stadig inn på emner som forholdet mellom næringsliv og mellom sosialitet og religiøsitet, kommunisme og kristendom.

Esprit var på 1930-tallet det fremste organ ikke bare for personalismene, men også for den nonkonformistiske bevegelse. En presentasjon av tidsskriftet av dets redaktører i 1933 fastslo at det var motstander av kompromitteringen av åndelige verdier og den etablerte orden (som Mounier kalte «den etablerte uorden») og tok mål av seg til å fordømme dens «utnyttelse fra pengemaktens side i det sosiale regime, i regjering, i pressen og så videre^[4]» Esprit opponerte mot delreformer og tok sikte på global nyoppbygging av fundamentet for det sosiale byggverk. Som sine motstandere regnet det «individualistisk materialisme» og hevdet at «den kapitalistiske jungel var dens ytterste produkt»; «kollektivistisk materialisme», som favnet både kommunisme og kapitalisme, trass i deres innbyrdes motsetninger ved det at de hvilte på «samme metafysikk»; og den «falske fascistiske spiritualisme,» som tilsynes hadde de samme motstandsere, men som i virkeligheten strebet etter «tyrannisk avgudsdyrkelse av mindreverdige spiritualiteter: rasistisk eksaltasjon, nasjonal lidenskap, anonym disiplin, dyrkelse av staten eller føreren» eller rett og slett «sikring av egne økonomiske interesser.^[4]» Tidsskriftet var en forkjemper for «gjenfødelsen» av et «personenes fellesskap,» med front mot både liberal individualisme og kollektivisme, med ett ord, massesamfunnet:

"Tout homme, sans exception, a le droit et le devoir de développer sa personalité." (Ethvert menneske, uten unntak, har rett og plikt til å utvikle sin personlighet.)^[4]

Fra 1941 til 1944 var tidsskriftet forbudt i Vichy-Frankrike.

Etter annen verdenskrig gjenopptok Esprit under Mounier opp sitt virke og utviklet et program for en «personalistisk revolusjon». Dette var en ny utvikling for Esprit; det ble nå involvert i deler av det franske «nouvelle gauche» (nye venstre). Tidsskriftet kritiserte bruken av tortur under Krigen i Algerie, og publiserte artikler av folk som Pierre Vidal-Naquet. Det skulle også øve innflytelse i 1970-årene på det franske annet venstre rundt Parti socialiste unifié (PSU).

Tidsskriftet eksisterer fortsatt (2009), og betraktes av mange som en pendant til marxismen i det franske «nye venstre».