Espen Lee

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For sjakkspilleren med samme navn, se Espen Lie (sjakkspiller).
Espen Lee
Espen Lee i 2014.
FødtOddvar Magne Andreassen
13. mai 1955Rediger på Wikidata (68 år)
Arendal[1]
BeskjeftigelseLeiesoldat, torpedo Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Espen Lee, tidligere Espen Lie, (født 13. mai 1955 i Arendal) er en norsk tidligere leiesoldat og pengeinnkrever.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han er utdannet fra Forsvaret og var den nest yngste som tok befalsskolen. Etter å ha tjenestegjort forskjellige steder i Norge, dro Lee til Libanon i 1978 for å tjenestegjøre halvannet år i den norske FN-styrken.[2][3] Han har vært medlem av den amerikanske avdelingen av Omega Group der han var leiesoldat i tidligere Rhodesia i 1979, og har vært meget omtalt i norsk presse.[4]

Pengeinnkrever[rediger | rediger kilde]

Hans første oppdrag som pengeinnkrever var i 1986 på vegne av en kamerat av ham som hadde blitt lurt i forbindelse med et bilkjøp. Lee anslår selv at han i årenes løp har krevd inn rundt 100 millioner for kunder, uten å knuse en eneste kneskål. Han mener selv at han ikke er noen torpedo, men en «mekler», og at de gangene han har havnet i slagsmål, har noen enten fysisk eller med våpen gått løs på ham.[5] Espen Lie byttet navn til Espen Lee 3. mars 2009[6]

Skutt av Hallik-Frank[rediger | rediger kilde]

29. juni 1990 ble Espen Lie skutt av Jarl Frank Tandberg, bedre kjent som «Hallik-Frank» for sine dommer for hallikvirksomhet, vold og trusler. Lee oppsøkte Tandberg ved et utested i SkovveienFrogner på vegne av en oppdragsgiver for, etter eget utsagn, å snakke Tandberg til fornuft. Tandberg trakk et skytevåpen da Lee kom løpende mot ham og siktet mot benene til Lee, men feilberegnet og traff Lee i hoften. Kulen gikk inn i hoften og fortsatte med blodet inn i høyre hjertekammer. Lee måtte gjennom en omfattende hjerteoperasjon på Rikshospitalet for å få ut kulen. Hendelsen førte til at Lee pådro seg kronisk infeksjon i hjertet. Tandberg ble siktet for grov legemsbeskadigelse, men ble frikjent. Retten mente Tandberg handlet i nødverge, og måtte skyte for å beskytte seg mot Lee.[7][8]

Dømt for heleri[rediger | rediger kilde]

Espen Lee var en av tre personer som ble dømt for heleri av litografien «Madonna» av Edvard Munch, etter at det ble stjålet fra Kunsthuset i Oslo i mars 1990.[9][10]

Dømt for vold under pengeinnkreving[rediger | rediger kilde]

September 1991 ble Espen Lee dømt til 45 dagers fengsel og 5000 kroner i bot av Nordhordlands herredsrett for rettsstridig tvang og legemsfornærmelse overfor hesteeieren Kåre Olav Vatnøy. Lee var sammen med Jan Erik Iversen hyret av travtrener Atle Hamre for å kreve inn 85 000 kroner som Hamre mente han hadde krav på fra Vatnøy etter salg av travhesten Kimbergirl J. Retten beskrev Lee og Iversens atferd overfor Vatnøy som brutal og opprørende. Lee skal sammen med Hamre og Iversen ha oppsøkt Vatnøy på hans kontor i Knarvik senter i Lindås februar 1989. Der skal Lee ha slått og truet Vatnøy før de tre ble pågrepet av lensmannsbetjenter idet de tre tvang Vatnøy ut av sin forretning. På aktors spørsmål under rettssaken om han hadde bevilling til å drive inkasso, svarte Lee at han ikke hadde bevilling og at han drev sin inkassovirksomhet som vennetjenester.[11][12][13]

Bosatt i USA[rediger | rediger kilde]

Han har vært bosatt i Florida i deler av året siden 1996, hvor han sammen med sin kone og sønn driver en nettbutikk som selger biler. I tillegg arrangerer han fisketurer i Florida og safari i Sør-Afrika.[14]

Leiesoldat[rediger | rediger kilde]

I 2009 fortalte han i et TV 2-intervju at han i 1970- og 1990-årene hadde drept over 100 personer mens han var leiesoldat i Afrika og Midtøsten. Han presiserte selv at det dreier seg om et tall på mellom 117 eller 132 personer og at minst to av dem var barnesoldater. Han fortalte at alle drapene skjedde i forbindelse med jobben: «Der var jobben å drepe, hvis oppdragsgiveren, statlig eller privat, var truet.» Lee fortalte videre at han fikk senreaksjoner på opplevelsene som leiesoldat, at han i en periode etter begynte å stamme og fikk taleproblemer.[5] Like etter ble han anmeldt av stortingsrepresentant Thomas Breen (Ap).[15]

Kypros[rediger | rediger kilde]

Februar 2016 ble Lee arrestert av kypriotisk politi og siktet for å planlegge barnekidnappingKypros sammen med to andre tidligere straffedømte pengeinnkrevere. Da bakgrunnen til nordmennene kom ut på Kypros ble spesialpolitiet tilkalt for å vokte dem.[16] De tre nordmennene hevdet selv at de var på Kypros for å hente en bil på oppdrag fra den norske barnefaren. Saken ble avsluttet fra det kypriotiske politiets side da nordmennene tolv dager etter pågripelsen ble utvist fra Kypros. Norsk politi besluttet imidlertid å sikte Lee, barnefaren og de to andre mennene for frihetsberøvelse og omsorgsunndragelse. Etter ni måneders etterforskning henla statsadvokaten saken etter bevisets stilling.[17]

E-tjenesten[rediger | rediger kilde]

I kjølvannet av saken der norske Frode Berg siden desember 2017 hadde sittet fengslet i Moskva anklaget for spionasje på oppdrag fra norsk etterretningstjeneste, stod Espen Lee sommeren 2018 fram med en historie der han hevdet seg sviktet av den norske E-tjenesten under et oppdrag i Belfast. Han hevdet å ha vært i Nord-Irland på oppdrag for britiske MI5, formidlet av den norske E-tjenesten. Oppdraget hans skal angivelig ha vært å finne ut hvordan IRA hadde fått tak i norske militære våpen. Mens han satt i samtaler med IRA, hevdet Lee han så seg nødt til å flykte for livet som følge av at en journalist fra VG ringte ham for å fortelle at oppdraget hans var blitt avslørt på Stortinget. Lee hevdet han ikke fikk hjelpen han var lovet fra E-tjenesten hvis oppdraget måtte avbrytes, og skal i stedet ha sett seg nødt til å komme seg hjem uten noen form for assistanse fra oppdragsgiverne.[18] Saken har tidligere blitt omtalt i boken Norges hemmelige hær, der den ble satt i sammenheng med det norske Stay Behind-systemet.[19] Under høringene om Lund-kommisjonen 13. januar 1997 fortalte Oddmund Hammerstad på Stortinget om Espen Lee og hans oppdrag for E-tjenesten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bergensavisen, side(r) 7, utgitt 1. mars 1989[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ole Eikeland, Niels Ruben Ravnaas (26. november 2013). «Folk sier bare navnet mitt, så får de pengene». Side3. Besøkt 27. april 2017. 
  3. ^ Side 238. Per Hohle, Erling W. Ingskog, Eddie A. Ingskog, Sverre Sondov, Erling Hornslien og Kjell Haakenstad:: Norske FN-Styrker i Libanon, bind II. Norsk Arkivforskning, Bedriftshistorisk Institutt 1984 ISBN 82-90061-01-3
  4. ^ Axel Støren Weden, Sigrid Helene Svendsen (4. februar 2016). «Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer». VG. Besøkt 18. juli 2017. 
  5. ^ a b TV2 – Espen Lie kan ha 132 liv på samvittigheten
  6. ^ «Espen Lees hjemmeside». Arkivert fra originalen 4. februar 2016. Besøkt 2. februar 2016. 
  7. ^ Axel Støren Wedén, Sigrid Helene Svendsen (3. februar 2016). «Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer». VG. Besøkt 27. april 2017. 
  8. ^ Arild M. Jonassen (25. august 1990). «Pengeinnkrever: - God reklame å bli skutt ned». Aftenposten. s. 12. 
  9. ^ Axel Støren Wedén, Sigrid Helene Svendsen (3. februar 2016). «Espen Lees farefulle liv: Hevder å ha drept over 100 personer». VG. Besøkt 27. april 2017. 
  10. ^ Lars Johnsen (17. desember 2010). «Svindeldømt mellommann for Abramovitsj». Drammens Tidende. Besøkt 27. april 2017. 
  11. ^ Truls Synnestvedt (29. august 1991). ««Brukte ikke vold»». Dagbladet. s. 19. 
  12. ^ Leif Stang (31. august 1991). «Stormangrep mot aktor». Dagbladet. s. 15. 
  13. ^ Truls Synnestvedt (6. september 1991). «Inkasso-dømt». Dagbladet. s. 11. 
  14. ^ «Tør du kjøpe bruktbil av denne mannen»?, artikkel i Dagbladet 5. april 2001
  15. ^ TV2 – Anmelder Espen Lie for 132 drap
  16. ^ AS, TV 2. «Kypriotisk politi frykter at Espen Lee skal rømme fra fengselet». TV 2 (norsk). Besøkt 28. april 2018. 
  17. ^ Eivind Lindkvist Johansen (3. november 2016). «Henlegger kidnappingssaken mot Espen Lee». VG. Besøkt 14. august 2018. 
  18. ^ Gunnar Hultgreen (30. juni 2018). «Flyktet for livet med IRA i hælene da han ble avslørt som hemmelig agent på Stortinget». Dagbladet. Besøkt 14. august 2018. 
  19. ^ Ronald Bye, Finn Sjue (1995). Norges hemmelige hær - Historien om Stay Behind. Tiden Norsk Forlag AS. ISBN 82-10-03978-4.