Esoterisk fortolkning av Koranen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Esoterisk (indre) fortolkning av Koranen, dvs. taʾwīl (تأويل), er metaforisk fortolkning av Koranen eller søk etter skjulte betydninger eller de indre betydninger av Korans vers. Det innbefattet formell fortolkning av Koran i sin begynnerfase, som er tafsir. Senere er det blitt en sofistikert metode for å underbygge en grunnleggende forståelse av Koran.[1] Esoterisk fortolkning av Koran motstrider ikke formell fortolkning tafsir, siden den har det som sin begynnerfase. Esoterisk fortolkning av Koran drøfter nemlig de indre, skjulte betydninger av Koran i et forsøk på å gi en grunnleggende forståelse av Koranen.[2] Ordene ta'wil og tafsir er før 8.hijri blitt oversatt å bety forklaring, klargjøring, fortolkning, og kommentarer, men senere ble 'ta'wil' oversatt å bety kun esoteriske eller mystiske koran-fortolkninger. Begrep batin refererer til en indre eller esoterisk betydning av en hellig tekst, og zahir refererer til tilsynelatende eller esoterisk betydning.[3] Esoteriske betydninger blir funnet i muslimske verker av fortolkninger av Koran. Alt det er basert på en hadith som forteller at Koranen har en indre, skjult betydning, og at denne indre betydning igjen har en dypere indre betydning, og så videre opp til syv påfølgende nivåer av indre dypere betydninger av Koranen.[2]

Islamsk lovmessighet[rediger | rediger kilde]

Det er omtrent ingen uenighet blant muslimer om at Koranen har skjulte meninger. Eksistensen av Koranens innledende bokstaver blir ofte nevnte i forbindelse med denne oppfattelsen .

Det er troverdigheten til den person som trekker ut disse meningene som er gjenstand for diskusjon.

Selvfølgelig blir Muhammed regnet som autoriteten på fortolkninger av Koranen i enhver form, men hans fortolkninger, til og med i forhold til esoterisk stoff, er faktisk standard definisjoner av koraniske konsepter på grunn av hans stilling som Islams profet.

Det finnes et vers i Koranen som omhandler esoteriske fortolkninger:

Han er det som har sendt ned til eder Boken: I den er vers som er grunnleggende (i sin etablerte mening); de er Bokens fundament: andre er allegoriske. Men de i hvis hjerter er perversitet, følger den del av det som er allegorisk, de søker ufred og leter etter dens skjulte meninger, men ingen vet dens skjulte meninger bortsett fra Gud. Og de som har et solid grunnlag i kunnskap sier: «Vi tror på Boken; alt i den kommer fra vår Herre:» og ingen vil fatte Budskapet bortsett fra de menn som har innsikt. (Sura 3:7[4])

I det verset som er sitert ovenfor er det et punktum mellom «…bortsett fra Gud» og «Og de som…», og leser man verset slik tillegges kunnskapen om Koranens skjulte mening til Gud alene. Ved å ta bort punktumet blir det:« …ingen vet dens meninger bortsett fra Gud og de som har et solid grunnlag i kunnskap sier…» hvilket antyder at de som har et solid grunnlag i kunnskap kan trekke ut disse skjulte meningene.

Begge formene er gjengse i det arabiske språket. Sunnimuslimer leser vanligvis verset med punktumet mens sjiamuslimer pleier å lese det uten punktum og regner sine sjiaimamer som ifølge sjia-tro er Mohammeds arvtakere, som autoriserte til å forklare disse skjulte meningene.

  • En sunnis standpunkt[5]
  • En sjias standpunkt[6]

Innen sufi-tradisjonen tror man at den esoteriske meningen av Koranen kan trekkes ut gjennom mystiske opplevelser, og på det viset blir esoteriske fortolkninger utlagt av sufistiske sjeiker ansett for å være autoritative.

Sufi-fortolkninger blir vanligvis ikke akseptert av islamske teologer som autoritative fortolkninger (tafsir). I noen tilfeller fra sufismens historie ble disse fortolkningene ansett som religiøse nyvinninger (bid'ah). I dag respekterer majoriteten av muslimer (unntatt salafier[7]) sufi-fortolkninger i det minste som et alternativt perspektiv på Koranen.[8]

Ismailitter-fortolkninger avvises for det meste av andre muslimer (Se batiniyya).

Sufisme[rediger | rediger kilde]

Opp gjennom sin historie har sufismen gjort utstrakt anvendelse av esoterisk fortolkning av Koranen. Det metafysiske grunnlaget for sufifortolkninger er Kashf (avkledning) eller Zawq (smaking). Sufiskrifter gir ofte henvisninger til Koranen og presenterer esoteriske fortolkninger enten eksplisitt eller implisitt. Implisitte former innebærer gjengivelse av et vers i en bestemt kontekst som skal antyde at meningen med verset er forbundet med ideene som blir lagt fram.

Det er enkelte vers i Koranen hvis konvensjonelle tolkninger antyder mystiske ideer, og sufier har gitt utfyllende kommentarer til disse.

Mens alle sufifortolkninger er grunnleggende mystiske, kan tre vesentlige trender i sufifortolkninger gjenkjennes: mystisk, filosofisk og esoterisk.

Skillet er ikke alltid så tydelig og noen ganger eksisterer disse side om side i verkene til en enkelt sufiforfatter.

Historisk var det de mystiske fortolkningene som først fremsto i sufi-litteraturen. Deretter kom filosofisk og siden esoterisk fortolkning.

En berømt sufikommentar av Koranen er den persiske boka Kashf Al Asrar (Avkledningen av Mysteriene) av Meybodi, og i den omtales konvensjonelle fortolkninger som det første nivået av betydninger og esoteriske fortolkninger som et dypere nivå.

Det er vanlig i sufi-litteratur å forklare tre eller fire lag av betydninger for et konsept i Koranen.

Mystiske sufifortolkninger[rediger | rediger kilde]

Dette er rent mystiske fortolkninger av teksten, og til tider har de en poetisk natur. Det gjøres i liten grad forsøk på å rettferdiggjøre disse fortolkningene, og de blir presentert som mystiske innsikter om Koranens mening.

Noen eksempler inkluderer:

  • Tolkning av religiøse begreper til å være beskrivelser av indre kvaliteter:

Disse fortolknigene er enkelte ganger mystiske kommentarer av religiøse konsepter. For eksempel i « Si: O troløse! Jeg tilber ikke det som dere tilber»(109/1-2) troløse blir tolket som individuelt selv, eller kvinnene i paradiset, huri, blir tolket som guddommelige visjoner.

  • Tolkning av fortellinger fra Koranen fra et mystisk perspektiv:

Disse fortolkningene er rettet mot forklaringen av den mystiske betydningen av fortellingene og kan ofte finnes i sufipoesi og sufiprosa. I Fuglenes forsamling, for eksempel, skriver Farid ud din Attar med henvisning til fortellingen i Koranen om Adam og Evas nedstigning til Jorden, at «Adam var for hovmodig til å ta til takke med paradiset og en usett budbringer ropte til ham at han skulle etterlate sine tilknytninger til alt det som hindrer ham i hans reise mot Gud, om det så var paradiset».

  • Poetisk fortolkning:

Disse fortolkningene ser Koranen fra et poetisk perspektiv og søker å finne subtile betydninger knyttet til guddommelig kjærlighet i versene, et eksempel som ofte blir funnet i sufiskrifter, særlig dikt, som fortolkningen av «Ved det storslagne morgengry, Og ved natt når det er stille» (93/1-2) som Guds henvisning til fjeset og håret til Muhammed.

  • Tolkning av et vers på en måte som er svært annerledes enn dets ordinære mening:

Ayn-al-Qudat Hamadani tolker for eksempel i sin bok Tamheedat, «Guds ild tentes i lue, som stiger opp til hjertene»(104/6-7) som vanligvis henviser til helvetes straffedom, som guddommelig kjærlighets lidenskap og tolker «den dagen Jorden blir det som ikke er Jorden» som normalt beskriver dommens dag som en beskrivelse av det øyeblikket da ånden våkner til live eller opplysning.

Enkelte ganger gis bare en vag kommentar og noen ganger blir en kommentar gitt til hver bokstav[9], selv om sufier insisterer på at disse initialene skjuler mysterier som ikke fullt ut kan bli uttrykt i ord og skal forstås kun ved hjelp av mystiske opplevelser.

  • Mystiske bemerkninger vedrørende vers i Koranen slik som det berømte ordtaket «Jeg er prikken (arabisk alfabet: ب) (norsk: B) i Bismillah» som tilskrives ulike sufier inkludert Shibli. Mange sufier har i kommentarer vist til at det er en form for forening med den guddommelige essens.

Filosofiske sufifortolkninger[rediger | rediger kilde]

Disse fortolkningene har en filosofisk struktur og tjener enkelte ganger som grunnlag for en mystisk filosofi.

Hallaj var en av de tidlige sufiene som presenterte slike fortolkninger. Han kom for eksempel med dype spekulasjoner om Koranens idé om skapelsen gjennom ordet Vær!, som opptrer hyppig i Koranen, for eksempel: «…Når Han bestemmer en sak sier Han til den, ‘Vær’, og den er.»(19/35)

De mest innflytelsesrike arbeidene på dette området er Ibn Arabi sine verker. Hvert av kapitlene i hans bok Fusus al-Hikam (The Bezels of Wisdom)[10] er viet en av profetene som er omhandlet i Koranen som han tilregner et særskilt ord (logos) eller guddommelig manifestasjon som er temaet for hvert kapittel. Gjennom hele boka (og i alle hans verker for øvrig) benytter han djerve og svært tankefulle esoteriske fortolkninger av vers i Koranen. Han skrev også to kommentarer til Koranen.

Mange liknende sufifortolkninger er inspiret av Ibn Arabis verker, spesielt arbeider fra Akbari-skolen.

Esoteriske sufifortolkninger[rediger | rediger kilde]

Dette er bolker av esoterisk kunnskap som er tilknyttet konsepter i Koranen som har praktisk betydning for enkelte sufier. Et berømt eksempel er teoriene vedrørende de seks subtiliteter eller lataif-e-sitta.

Hadither til sjiaimamer[rediger | rediger kilde]

En av de grunnleggende kjennetegn ved sjiaimamer i sjiatroen er besittelsen av kunnskap om skjulte meninger i Koranen, selv om sjiamuslimer tror at de bare avslører en liten del av sine kunnskaper. Alle hadither fra imamer blir regnet som kilder for ordinær tolkning av Koranen, tafsir, i sjiaislam.

Sjiamuslimer viser noen ganger til den tolvte sjiaimamen, Mahdi, som Baqiyyat Allah (arabisk: بقیه الله ) som ordrett betyr «det som er latt igjen av Gud». Begrepet stammer opprinnelig fra et vers i Koranen (Sura 11:86[11]) i henhold til en esoterisk fortolkning.[12]

Det er mange esoteriske fortolkninger som presenteres av sjiaimamer, de fleste av dem av Ja'far al-Sadiq og Mohammad Baqir. Disse hadithene fortolker vanligvis bestemte vers i tilknytning til Muhammeds hus, Ahlulbayt.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Newby, Gordon D. (2002). A concise encyclopedia of Islam (Repr. ed.). Oneworld. ISBN 1-85168-295-3.
  2. ^ a b The Teachings of the Qur'an Archived 2006-06-16 at the Wayback Machine.
  3. ^ Leaman, Oliver (2008). The Qur'an : an encyclopedia. Routledge. pp. 94, 624. ISBN 978-0-415-32639-1.
  4. ^ «Translations of the Qur'an, Chapter 3: al-e-imran (The family of 'Imran, in the house of 'Imran)». Besøkt 30. mai 2006.  USC-MSA Compendium of Muslim Texts
  5. ^ «Translated Quran». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 30. mai 2006. 
  6. ^ «7. " he it is who has sent…». Arkivert fra originalen 26. september 2007. Besøkt 30. mai 2006. 
  7. ^ «MANIFEST AND HIDDEN KNOWLEDGE». 
  8. ^ «Sufi Koran Commentary: a Survey of the Genre». Arkivert fra originalen 2. desember 2005. Besøkt 30. mai 2006. 
  9. ^ «The Tafsirs». Arkivert fra originalen 16. desember 2007. Besøkt 30. mai 2006. 
  10. ^ Ibn Al'Arabi. «The Bezels of Wisdom». Besøkt 30. mai 2006. 
  11. ^ «Translations of the Qur'an, Chapter 11: HUD (HUD)». Arkivert fra originalen 3. desember 2008. Besøkt 30. mai 2006. 
  12. ^ «Hazrat Imam Mahdi (A.S.) -The Quranic view». Arkivert fra originalen 28. juli 2005. Besøkt 30. mai 2006. 
  13. ^ «Hadith». Besøkt 30. mai 2006. [død lenke]

Kilder[rediger | rediger kilde]

(på engelsk)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Esoterisk_fortolkning_av_Koranen&oldid=23663359»