Esker Riada
| Esker Riada | |||
|---|---|---|---|
| Eiscir Riada | |||
 Landskap typisk for Esker Riada, grevskapet Westmeath | |||
| Land |  Irland | ||
Esker Riada (irsk: Eiscir Riada)[1] er en esker, det vil si rullesteinsås, bestående av lange, ofte buktede åsrygger fra isbreer av sand, grus og stein,[2] på øya Irland. Den strekker seg tvers over øya fra Dublin på østkysten til munningen av elven Claree ved Galwaybukten. Esker Riada er mange steder omgitt av myrer, og ryggen av eskeren var i tidligere tider den enkleste veien å ta seg fram over land fra øst til vest.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Esker Riada er en samling av esker som passerer gjennom grevstedene Dublin, Meath, Kildare, Westmeath, Offaly, Leitrim, Longford, Roscommon og Galway. En stor rest av esker finnes i regionen Teernacreeve i Westmeath, og strekker seg fra Kilbeggan til Tyrrellspass.
Eskerne har form av relativt lavtliggende åsrygger sammensatt av sand, grus og steinblokker; avsatt av vann som strømmer under en isbre; som ble avslørt da isbreen smeltet på slutten av siste istid, for rundt 10 000 år siden.
Historisk betydning[rediger | rediger kilde]
.png)
Eiscir Riada kommer av det gamle irske ordet eiscir, som betyr «rygg» eller «forhøyning», og riada, «å reise med hest eller vogn».[3][4]
Tradisjonelt har åsryggen som deler Irland i to halvdeler. Middelalderens irske historieskrivere beskriver en to-deling av Irland. Etter et slag ved Maynooth i år 123 e.Kr. ble øya Irland delt inn i to politiske enheter langs eskernes linje – Leath Cuinn («Conns halvdel») i nord, og Leath Mogha («Moghas halvdel») mot sør.[5] Det skal ha vært Esker Riada som utgjorde denne grensen mellom nord og sør. Den viktigste ferdselsåren mellom nord og sør var elven Shannon, mens Esker Riada bandt sammen øst og vest. Klosteret Clonmacnoise og dens bosetning ble grunnlagt på det strategiske stedet der eskeren og elven krysset hverandre. På grunn av den noe høyere åsryggene ga Esker Riada en rute gjennom myrene i det irske midtlandet. Den har siden oldtiden dannet en hovedvei som forbinder øst og vest for Irland. De gamle irlendere kalte også Esker Riada for An Slí Mór som betyr «den store veien».[6]
I motsetning til de omkringliggende myrområdene ga sanden fra isbreen, som er typisk for esker, godt drenert landbruksland av relativt god kvalitet, som viste seg nyttig for jordbruk. [7]
Dagens situasjon[rediger | rediger kilde]
Den dag i dag fortsetter Esker Riada å tjene som en hovedvei ved at den nasjonale veien N6 mellom Dublin og Galway følger den fortsatt tett; og mye landbruksaktivitet foregår fortsatt langs dens lengde. Dublin-delen begynner ved High Street, ved siden av Wood Quay, der norrøne vikingbosetningen og det opprinnelige vadestedet har gitt Dublin sitt opprinnelige irske navn (Átha Cliath) og følger sørvestover gjennom Kilmainham til Greenhills Road.
Eskerne har blitt en verdsatt kilde til byggemateriale ved å utvinne dets sand- og grus. Imidlertid blir den negative miljøpåvirkningen av slike operasjoner nå innsett, og dette, sammen med en økende bevissthet om åsryggen og dens betydning i Irlands historie, har ført til økende restriksjoner. Grevskapsrådet i Offaly har faktisk flyttet for å gi åsryggen beskyttelse for grevskapets utviklingsplan, og har også presset på for å få Esker Riada anerkjent som et verdensarvsted.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Eiscir Riada», Placenames Database of Ireland
- ^ «esker», Cambridge Dictionary
- ^ «Eiscir Riada, Eisgir Riada», Oxford Reference. Sitat: «Ir. eiscir, esker, (glacial) ridge; riada, to travel by horse or chariot]. Traditional boundary dividing Ireland into two ...»
- ^ «esker (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Finnerty, William Patrick (2001): The Esker Riada
- ^ «An Slí Mór», Wikiloc
- ^ Battersby, Eileen (21. februar 2004): «What lies beneath», The Irish Times
- ^ Section 2 Development Strategies and Policies (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 19. juli 2011.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Geological Survey Maps Collection; Irish Virtual Research Library and Archive, University College Dublin