Esja
Esja er en vulkansk fjellkjede som ligger sørvest på Island, i overkant av 10 km nordøst for Reykjavík som er hovedstaden på Island. Fjellkjeden består av basalt og tuffbergarter.
Området er lett å nå fra Reykjavík, og Esja er et populært rekreasjonsområde for turgåere og fjellklatrere. Den mest kjente turstien leder opp til toppene Þverfellshorn og Kerhólakambur (851 moh).
Esja blir også brukt som det første navnet på Island.
Dannelsen av fjellkjeden[rediger | rediger kilde]
Esja ble dannet mot slutten av den pleistocene tidsepoken, ved begynnelsen av istiden. I de varme periodene flommet det lava og i de kalde periodene ble det bygget opp rygger av tuffbergarter under isbreen. Den vestre delen av fjellkjeden er den eldste med en alder på rundt 3,2 millioner år, og den østre delen er den yngste med en alder på rundt 1,8 millioner år. Bevegelsen av kontinentalplatene, som krysser diagonalt over Island, presset sedimenterte lag vestover og vekk fra det aktive vulkanske området. Intrusjon fra de store magmakanalene fra de gamle sentrale vulkanen ved Kjalarnes og Stardal ble ført inn i de sedimenterte lagene. Resultatet ble store lavafelt lag etter lag oppå hverandre, som isbreen eroderte ned. Det eneste som ble stående igjen etter istiden var de høyeste fjelltoppene slik som Esja-fjellkjeden og Akrafjall.
Karakteristiske trekk[rediger | rediger kilde]
De østligste toppene, kalt Móskarðshnúkar, er usedvanlig lyse av farge. En islandsk forfatter skrev etter sigende på 1800-tallet at han håpte å se solen der etter en lang periode med regn, men da han så nærmere etter var det kun fjelltopper i sine lyse farger der. I realiteten er det rhyolitt, som man ofte finner på Island i nærheten av gamle (og også aktive) sentrale vulkaner.