Ernst Wilhelm Nay
| Ernst Wilhelm Nay | |||
|---|---|---|---|
 Ernst Wilhelm Nay (til høyre) 1960 hjemme foran bildet Gelbfeder in Rot i samtale med en kunstsamler | |||
| Født | 11. juni 1902[1][2][3][4] Berlin[5] | ||
| Død | 8. apr. 1968[1][2][3][4] (65 år) Köln | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, grafisk designer, tegner, bokhandler, litograf | ||
| Nasjonalitet | Tysk | ||
| Gravlagt | Melaten-Friedhof | ||
| Medlem av | Akademie der Künste Berlin | ||
| Utmerkelser | Berliner Kunstpreis (1964) Lichtwark Award | ||
Ernst Wilhelm Nay (født 11. juni 1902 i Berlin, død 8. april 1968 i Köln) var en tysk klassisk modernistisk maler.
Biografisk[rediger | rediger kilde]
Etter humanioralinjen ved høyere skole (tilsvarende norsk gymnas) i Schulpforta, begynte han i bokhandlerlære i 1921. Etter ett år kuttet han ut, og fikk seg småjobber, mens han arbeidet med maleri på egen hånd. Han tok med seg tre bilder og viste til Karl Hofer i 1924, og ble hans elev som stipendiat ved malerklassen i Hochschule für bildende Künste i Berlin. Han fikk sitt mesterelevbrev i 1928.
I årene som fulgte, reiste han mye, med opphold i Paris, Roma og Bornholm. Fra Vietzkerstrand, Pommern, laget han i 1935 og -36 en serie bilder kalt Dünen- und Fischerbilder (Sanddyne- og fiskerbildene). Året etter ble to av hans bilder hengt ut som «entartete kunst». I alt 6 bilder er registrert i listen over beslag.[6]
Nay var en venn av Edvard Munch, og besøkte ham. Han var også to ganger i Lofoten og malte serien Lofotenbilder.
Tross entartetheten, ble han utkommandert til tjeneste i den andre verdenskrig, og ble karttegner ved den tyske vestfronten. I hemmelighet fortsatte han å male, tross vanskene med å få tak i kunstnermateriell.
Etter krigen bodde han til 1951 i Hofheim, Taunus. Han flyttet deretter til Köln, hvor han døde av hjertesvikt 1968. Han er bisatt på Melaten-Friedhof.
Verker og arbeider[rediger | rediger kilde]
Etter studietiden regnes han for å ha fulgt utviklingen til Edvard Munch et stykke på vei. Nays bilder ble med tiden mere og mere fjerne fra det figurative, og han arbeidet mot slutten utelukkende med fargefelter, der sammensetning, rytme og linjeføringer var hovedsak. Han blir derfor regnet som umulig å klassifisere, utover de vage begrepene modernisme og abstrakt kunst.
Han arbeidet vanligvis i serier, der en til å begynne med kunne se spor av motivene, for å gjøre dem mere og mere abstrakte som variasjoner over et gitt tema.
Fram til 1948, var det «Hekate-bilder», deretter «die Fugalen Bilder». I 1954 begynte han serien «Skivebilder». Hans «Øyebilder» ble begynt i 1963, fulgt av hans «Senere bilder»
Han ga også ut en avhandling om kunstteori: Vom Gestaltwert der Farbe i 1955.
Han var deltaker på de tre første documenta biennalene i Kassel. Han mottok flere priser, og ble æresmedlem av Akademie der Künste i Berlin i 1956. Det tyske postverket har gitt ut et minnefrimerke med hans motiv Gelbfeder in Rot på.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b RKDartists, «Ernst Wilhelm Nay», RKD kunstner-ID 58977[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som E. W. Nay, Munzinger IBA 00000010521, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 59583, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Beslagene
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen (Hrsg.): Einblicke. Das 20. Jahrhundert in der Kunstsammlung Nordrhein-Westfalen, Düsseldorf, Hatje Cantz Verlag, Ostfildern-Ruit 2000; ISBN 3-7757-0853-7
- Claus Pese: Mehr als nur Kunst. Das Archiv für Bildende Kunst im Germanischen Nationalmuseum, Ostfildern-Ruit 1998 (Kulturgeschichtliche Spaziergänge im Germanischen Nationalmuseum, Bd.2), s.86-90.
- Wilhelm Müseler; Europäische Malerei Safari-Verlag, Berlin, revidert utgave 1962, s.287.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Ernst Wilhelm Nay Stiftung
- (de) Verk av og om Ernst Wilhelm Nay i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket