Ernst Wiechert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ernst Wiechert

Ernst Wiechert (født 18. mai 1887 nær Sensburg i Østpreussen i Tyskland, død 24. august 1950 i Stäfa am Zürichsee i Sveits) var en ledende tysk forfatter.

Han arbeidet som lærer i Königsberg og Berlin, samtidig som han skrev romaner, noveller og fortellinger. Gjennombruddet kom i Berlin i 1932 med romanen Die Magd des Jürgen Doskocil; etter dette kunne han legge bort læreryrket og konsentrere seg om et forfatterskap med utgivelser med millionopplag. Han etablerte seg i Bayern ved innsjøen Starnberger See.

Hans dype kristne forankring gjennomsyret hans forfatterskap, og begrunnet også hans advarsler mot den nasjonalsosialistiske ideologi på tidlig tidspunkt. En tale for studenter i München i 1935 kurserte illegalt i Tyskland, og ble smuglet til Moskva innbakt i et brød og der utgitt i det viktige tyske eksiltidsskriftet Das Wort. Wiechert begrunnet også offentlig sin motstand mot deltakelse ved folkeavstemningen om Østerrikes innlemmelse i Det tyske Rike, skrev et åpent brev som krevde løslatelse av Martin Niemöller og erklærte at han gav assistanse til Niemöllers familie fremfor til den nazistiske hjelpeorganisasjonen NS-Winterhilfswerk.

Etter alt dette ble Wiechert arrestert, og satt i fire måneder i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Han forfattet en skildring av denne opplevelsen, "Der Totenwald", som han gravde ned i haven.

Etter løslatelsen ble han truet av Goebbels: Vi vet at Deres innflytelse på ungdommen er stor og farlig. Skulle De igjen ytre eller skrive ett eneste ord mot vår stat, vil De igjen havne i konsentrasjonsleir, og da på livstid og med Deres fysiske tilintetgjørelse som mål. (Der Totenwald, S. 131 f.)

Først i 1945 utkom "Der Totenwald", og der fremgikk det at han hadde mistet sin gudstro i Buchenwald.

Verker[rediger | rediger kilde]