Heinrich Ernst Peymann

Heinrich Ernst Peymann
Født	22. mai 1737; Rotenburg an der Wümme
Død	28. jan. 1823 (85 år); Rendsburg
Beskjeftigelse	Arkitekt, militært personell, kartograf
Nasjonalitet	Danmark
	Heinrich Ernst Peymann på Commons

Henrich Ernst Peymann (født 22. mai 1737 i Rotenburg an der Wümme, død 28. januar 1823 i Rendsborg), også Henrik Ernst Peymann, senere Peyman, var en dansk offiser og arkitekt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Heinrich Ernst Peymann var født og oppvokst i beskjedne kår i den lille byen Rotenburg i kurfyrstedømmet Hannover. Han var sønn av overoppebørselsbetjent Nicolaus Peymann (1695-1747) og Henriette Margaretha Gebhardt (ca. 1699-1779).

Militær[rediger | rediger kilde]

Likesom sin fem år eldre bror inntrådte han som ung i dansk militær tjeneste i Holsten og kom som broren hovedsakelig til å gjøre tjeneste ved Fortifikationen, dvs. festningsbyggeriet. Peymann ble i 1755 verkbas i holstenske fortifikation, året etter karakterisert underkonduktør og i 1760 sendt til Frankrike der han inngikk i regimentet «Løvendal» og en kort periode 1761-62 deltok i syvårskrigen på fransk side.

Han kom deretter til København, hvor han med ingeniørkapteins karakter under mobiliseringen mot Russland fikk ansettelse ved felthæren, som dog snart atter ble satt på fredsfot. Da det heretter ble opprettet et ingeniørkorps, fikk Peymann i 1763 ansettelse ved dette som konduktør og avanserte 1766 til overkonduktør og 1770 til «karakteriseret virkelig» ingeniørkaptrin. I 1783 ble han karakterisert ingeniørmajor og samme år generalkvartermester ved fortifikationen i Danmark.

Peymann var i disse år en habil og meget anvendt militærarkitekt. Han var 1771-72 Landetatens representant i Overbygningskommissionen (fra 1772 General-Bygningsdirektionen) og deretter til 1796 av bygningsadministrasjonen.

Han ble medlem av Defensionskommissionen av 1771, som især beskjeftiget seg med Københavns befestning, og kom, sammen med Heinrich Wilhelm von Huth, i konflikt med sjøoffiserene angående formen for de foreslåtte sjøfort Trekroner og Prøvestenen. 1789 ble Peymann oberst av infanteriet og året etter medlem av den bestandige indkvarteringskommission, som var ansvarlig for garnisonens innkvartering i kaserner. I 1793 fikk han løfte om full gasje som pensjon ved hans eventuelle avgang fra Hæren. Samme år ble Peymann virkelig ingeniørmajor, året etter tillike kommandant i Kastellet og 1795) generalmajor av infanteriet, og medlem av den samme år nedsatte kommisjon om forbedring av Københavns Brandvæsen og året etter øverstkommanderende ved ildløs i København samt medlem av Brand- og vandkommissionen.

I 1796 uttrådte han av Ingeniørkorpset og ble 3.-, fra 1803 1.-deputeret i Generalitets- og Kommissariatskollegiet, samme år medlem av Slotsbygningskommissionen, 1805 formann i kommisjonen til yyyerligere forbedringer i brannslukningsvesenet, året etter formann i den nye brandkommisjon og i en kommisjon om plan for samtlige militære undervisningsanstalter. I 1801 ble han Hvid Ridder.

Bombardementet av København 1807[rediger | rediger kilde]

Han hadde i 1807, i en alder av 74 år, kommandoen over landstyrkene i København under engelskmennenes bombardement og «ran» av den felles dansk-norske flåten. Han hadde før dette aldri tidligere hatt kommando over større militære styrker, men hadde da 5500 soldater pluss borgervernet i København under sin kommando. Situasjonen var likevel håpløs. Engelskmennene hadde godt og vel 30 000 veltrente soldater. Peymann overgav likevel ikke København, og dette førte til et bombardement av København med blant annet congreveraketter, et ganske nytt våpen som satte store deler av byen i brann. Man ble til slutt tvunget til å overgi seg, og engelskmennene seilte avgårde den 7. september 1807 med hele den dansk-norske flåten som krigsbytte.

Byggverker[rediger | rediger kilde]

3 krutthus på Amager, Bachersmindevej 1, Amager Strandvej 110 og Prags Boulevard (1782–99, alle sammen med Heinrich Wilhelm von Huth)
Anholt fyr (1785, bygget om i 1836, overdelen 1881, med kasematter fra 1809 og fyrmesterbolig, fredet 1939)
Anlegg av 3 alleer med lindetræer, som førte inn til København (1783–86) til: Østerport (nå: Dag Hammarskjölds Allé), Nørreport (Vendersgade-forløpet) og Vesterport (Vesterbrogade)
Livgardens Kaserne, Øster Voldgade, København, med benyttelse av den eldre orangeribygningen (1785, forhøyet med en etasje og mansard 1845–47, fredet i 1932)
2 pakkhus for Det Østersøisk-guineiske Handelsselskab, nå Copenhagen Admiral Hotel, Toldbodgade 24–28, København (1787, senere bygget om til korntørringsmagasin, i 1885 forbundet med en mellombygning, fredet 1959)
Strickers Batteri på Amager (1801–08, fjernet i 1954)