Ernst Heinkel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Heinkel
Født24. jan. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Remshalden
Død30. jan. 1958[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (70 år)
Stuttgart[6]
BeskjeftigelseQ10497074, luftfartsingeniør, gründer, maskiningeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversität Stuttgart
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)
NasjonalitetTyskland
Det tyske keiserrike
Nazi-Tyskland
UtmerkelserRudolf-Diesel-medaljen
Wehrwirtschaftsführer

Ernst Heinkel (født 24. januar 1888 i Grunbach i Württemberg i Tyskland, død 30. januar 1958 i Stuttgart) var en tysk ingeniør og forretningsmann.

Albatros B.II.
Serieproduksjon av bombeflyet Heinkel He 111 P-4.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst Heinkels fødested Grunbach er senere blitt del av Remshalden. Som ung mann var han maskinistlærling i et støperi. Han studerte ved Det tekniske akademi i Stuttgart,[7] der han fik interessen for luftfart - først med zeppeliner. I 1909 overvar han et internasjoalt flystevne i Frankfurt am Main.

Flyvning[rediger | rediger kilde]

Han kom til at fly ville bli fremtidens fremkomsmiddel, og det følgende året bygde han sitt første fly, etter tegninger av Henri Farman. Heinkel styrtet med flyet i 1911 og fikk store skader.[8]

Det første flyet Heinkel tegnetselv, var Albatros B.II (1914), som ble benyttet under Første verdenskrig.

Heinkel grunnla Ernst Heinkel Flugzeugwerke A.G. i Warnemünde ved Rostock i 1922. Dette selskapet ble en ledende militærflyprodusent for Det tredje rike. En større fabrikk ble tidlig under nasjonalsosialismen oppført i Marienehe, også i Rostock, og så tilkom Heinkel-Werke Oranienburg. Ernst Heinkel mottok i 1938 Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap for sin innsats i flyindustrien. Han hadde vært medlem av NSDAP siden 1933.

Det viktige bombeflyet Heinkel He 111 ble utviklet av selskapet. Heinkel utviklet også verdens første jetfly, kalt Heinkel He 178 - som hadde jomfruturen sin i august 1939. Men masseproduksjonen av det ble stanset av myndighetene i Reichsluftfahrtministerium fordi man hadde lovet bort utviklingen av jetmotorer til Messerschmitt. Bare to fly ble produsert.

Etter krigen gikk Ernst Heinkel over til produksjon av scootere, mopeder og biler.

Bøker av Heinkel[rediger | rediger kilde]

  • Ernst Heinkel: Meine Flugzeuge im Großdeutschen Freiheitskampf. Wiking Verlag, Berlin 1941.
  • Ernst Heinkel: Stürmisches Leben, 1956 (engelsk: He1000 i Storbritannia, Stormy Life: Memoirs of a Pioneer of the Air Age i USA).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001258, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator osa20201095292, besøkt 3. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24785[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0032342[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Ernst Heinrich Heinkel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id heinkel-ernst-heinrich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Хейнкель Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ "Who's who in Nazi Germany", Robert S. Wistrich. Routledge, 2001. ISBN 0-415-26038-8, ISBN 978-0-415-26038-1. Retrieved March 16, 2010.
  8. ^ "Air Warfare: an International Encyclopedia", Walter J. Boyne. ABC-CLIO, 2002. ISBN 1-57607-345-9, ISBN 978-1-57607-345-2. Retrieved March 16, 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karl Heinz Jahnke: Ernst Heinkel und die Stadt Rostock. Eine Dokumentation. Ingo Koch Verlag, Rostock 2002, ISBN 3-935319-54-1.
  • Peter Schubert: Geschichte der Luft- und Raumfahrt in Mecklenburg-Vorpommern. Redieck und Schade, Rostock 1999, ISBN 3-934116-03-5.
  • Jürgen Thorwald (Hrsg.): Ernst Heinkel: Stürmisches Leben. Mundus-Verlag, Stuttgart 1953. (Nachdruck: Aviatic-Verlag, Oberhaching 1998, ISBN 3-925505-46-6)
  • Gerhard Lau: Der entlastete Techniker oder auch: Meine Begegnung mit Ernst Heinkel. Redieck & Schade, Rostock ca. 2008, ISBN 978-3-934116-77-1.
  • Norbert Rohde: Historische Militärobjekte der Region Oberhavel. Band 1: Das Heinkel-Flugzeugwerk Oranienburg. Velten Verlag, Leegebruch 2006, ISBN 3-9811401-0-9.
  • H. Dieter Köhler: Ernst Heinkel – Pionier der Schnellflugzeuge, Bernard & Graefe Verlag, Koblenz, 1983, ISBN 3-7637-5281-1
  • Lutz Warsitz: THE FIRST JET PILOT - The Story of German Test Pilot Erich Warsitz, Pen and Sword Books Ltd., England, 2009, ISBN 978-1-84415-818-8, English Edition Arkivert 2. desember 2013 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]