Ernst Håkon Jahr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Håkon Jahr
Født4. mars 1948Rediger på Wikidata (76 år)
Oslo
BeskjeftigelseLingvist, filolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg
Academia Europaea (2008–) (tilknytning: AE section Linguistic studies)[1]
Det polske vitenskapsakademi
UtmerkelserFridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (2012)
Svenska Akademiens nordiske pris (2011)

Ernst Håkon Jahr (født 4. mars 1948 i Oslo) er norsk språkforsker med rundt 300 vitenskapelige publikasjoner innen språkhistorie, språksosiologi, språkkontakt, språkplanlegging og lingvistikkens historie.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Jahr tok examen artium i 1967 ved Borgheim ungdomsskole og gymnas på Nøtterøy, ble cand.philol. 1976 ved Universitetet i Oslo. Han ble dr.philos. 1984 ved Universitetet i Tromsø, dr. honoris causa (æresdoktor) i Poznań i Polen 1995 og i Uppsala i 2009.

Jahr var vitenskapelig assistent ved Universitetet i Oslo i perioden 1973–1976, 1976–1998 amanuensis/førsteamanuensis (1981)/professor ved Universitetet i Tromsø i 1986, fra 1999 professor ved Høgskolen i Agder, Kristiansand, 2000–2007 (valgt) rektor. Han ledet som rektor arbeidet med å bygge høgskolen opp til Universitetet i Agder (universitetsstatus fra 1. september 2007). Fra august 2011 til ut desember 2015 var han dekan for Fakultet for humaniora og pedagogikk ved Universitetet i Agder. Han ledet 1987-88 utvalg under universitetsstyret ved Universitetet i Tromsø som planla og utredet organiseringen av Roald Amundsens senter for arktisk forskning. Han ledet 1989-92 Det norske universitetsråds Utvalg for arktisk forskning og undervisning, som i denne perioden initierte og planla Universitetssentret på Svalbard (UNIS, åpnet 1993).

Som formann i Nordisk publiseringsnemnd for humanistiske tidsskrift (NOP-H) 1985-90 stod han bak innføringen av ordningen med fagfellevurdering (refereesystem) i nordiske humanistiske tidsskrift. I 1985 tok han initiativ til konferanseserien Møte om norsk språk (MONS), som siden er arrangert i november hvert annet år. Jahr var 1984, 1986 og 1988 dommer i den populære TV-serien (NRK) Har det på tunga, en gjettekonkurranse om norske dialekter.

Jahr har hatt forskningsopphold i Reading i England i 1986, Santa Barbara i USA (1997–1998), og var gjesteprofessor Universitetet i Hamburg, Tyskland 1992-1993. Jahr fikk NAVFs Pris for fremragende forskning i 1990, Jöran Sahlgrens pris 2006 fra Kungl. Gustav Adolfs Akademien, Svenska Akademiens Nordiska Pris 2011, Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning innen humaniora og samfunnsvitenskap 2012 av Det Norske Videnskaps-Akademi, Gunnerusmedaljen av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 2016, og Tvedestrands Kulturblomst for 2019. Han er medlem av Det norske språk- og litteraturselskap (fra 1992), Det Norske Videnskaps-Akademi (fra 1994) og av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (fra 1994), Agder Vitenskapsakademi (fra 2002; æresmedlem 2019), Kungl. Gustav Adolfs Akademien (Uppsala, fra 2007), Academia Europaea (fra 2008), Kungliga Vetenskaps- och Vitterhets-Samhället i Göteborg (fra 2009), Kungliga Skytteanska Samfundet (Umeå, fra 2010), Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Lund (fra 2013), Polish Academy of Sciences (fra 2013), Kungliga Humanistiska Vetenskapssamfundet i Uppsala (fra 2014). Jahr er det eneste norske medlemmet av det polske vitenskapsakademiet. Han var preses i Agder Vitenskapsakademi (2002-19). Jahr har grunnlagt tre tidsskrifter og fire bokserier innen språkvitenskap.

Kongen utnevnte 25. november 2008 Jahr til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats som forsker og institusjonsbygger.»[2]

Jahr er gift og har tre barn, og tre barnebarn.

Bibliografi (utvalg av bøker)[rediger | rediger kilde]

  • Østlandsmåla fram! Ei bok om rørsla Østlandsk reisning. Universitetsforlaget, 1978
  • Russenorsk – et pidginspråk i Norge, Novus 1981, 2. utg. 1984 (med Ingvild Broch)
  • Talemålet i skolen (dr.avh.). Novus, 1984
  • Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814. Novus, 1989, 2. utg. 1994
  • Innhogg i nyare norsk språkhistorie. Novus, 1992
  • Language Conflict and Language Planning. Trends in Linguistics, Studies and Monographs 72. Berlin & New York: Mouton de Gruyter, 1993
  • Clara Holst – kvinnelig pionér i akademia i Norge. Novus, 2006
  • Språkhistorie og språkkontakt. Language history and language contact. Novus, 2008
  • Language Planning as a Sociolinguistic Experiment: the Case of Modern Norwegian. Edinburgh University Press, 2014
  • Språkplanlegging og språkstrid. Novus 2015
  • Andreas M. Feragen – Skolemesternes konge. Novus 2018
  • Holt seminar 180 år. Lærerutdanninga i Holt 1839–1877. Novus 2019 (red. med Jan Kløvstad)
  • Nybrottsmannen Andreas Faye. Novus 2021

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]