Ernst Glaser
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ernst Glaser (født 1906 i Hamburg, død 1979), var en tysk-norsk fiolinist. Han var mangeårig konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester.
Ernst Glaser ble født i Hamburg men flyttet til Norge i 1928 da han ble tilbudt stillingen som konsertmester i Oslo Filharmoniske Orkester etter Max Rostal. De to hadde studert sammen under Carl Flesch, og da Rostal ble tilbudt stillingen som professor i Berlin, foreslo han Glaser som etterfølger. I Oslo virket Glaser som orkestermusiker, solist og lærer. Som solist hadde han flere oppdrag i Sverige, Danmark, Tyskland, Nederlands og Israel, og han urframførte flere fiolinkonserter, blant annet av Olav Kielland, Klaus Egge og Bjarne Brustad.
Grunnet sin jødiske bakgrunn måtte Glaser flykte til Sverige under andre verdenskrig for å unngå deportasjon til tyske konsentrasjonsleire. Glaser beholdt stillingen i Oslo Filharmoniske Orkester fram til 1950, kun avbrutt av de tre årene i eksil. Fra 1959 ledet han Filharmonisk Selskaps Kammerorkester, fram til han i 1969 ble tilbudt stillingen som rektor ved musikkonservatoriet i Bergen, Griegakademiet. Fra 1969 var han også bydirigent i Ålesund, og senere kammermusikklærer ved Norges musikkhøgskole. I noen år ledet han et nordnorsk symfoniorkester som årlig ble satt opp til Festspillene i Nord-Norge.
Ernst Glaser opptrådte regelmessig med sin kone, pianistinnen Kari Aarvoll Glaser, og sammen spilte de også inn flere verker. Nylig har Ernst Glasers navn igjen kommet i fokus, med utgivelsen av den første CDen i en serie med historiske opptak gjort av norske utøvere, Great Norwegian Performers 1945-2000 (Simax PSC1830, 2006).
Ernst Glaser er far til pianisten Liv Glaser og cellisten Ernst Simon Glaser, begge anerkjente norske musikere.
