Ernesto Schiaparelli
| Ernesto Schiaparelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juli 1856[1][2][3] Occhieppo Inferiore[4] | ||
| Død | 14. feb. 1928[2][4] (71 år) Torino[4] | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, arkeolog, egyptolog, universitetslærer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1928) | ||
| Medlem av | Accademia Nazionale dei Lincei Accademia delle Scienze di Torino (1910–)[4] | ||
| Utmerkelser | Premio Bressa (1905)[5] | ||
Ernesto Schiaparelli (født 12. juli 1856 i Occhieppo Inferiore (Biella) i Piemonte i Italia, død 14. februar 1928 i Torino) var en italiensk egyptolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ernesto Schiaparelli var fra en fremstående familie av akademikere. Farens hans Luigi Schiaparelli underviste i historie ved Universitetet i Torino. Giovanni Virgilio Schiaparelli, den kjente astronomen, Celestino, arabist, Cesare, pioner innen fotografi Carlo Felice, agronom og Giovanni Battista, en pioner innen industriell kjemi, var blant slektningene hans.
Ernesto Schiaparelli studerte egyptologi i Torino under Francesco Rossi og i Paris ved Sorbonne under Gaston Maspero.
Egyptolog[rediger | rediger kilde]
Han ble utnevnt til direktør for Det egyptiske museet i Firenze, hvor han på en profesjonell måte reorganiserte samlingen da de ble flyttet til nye lokaler i 1880, og så på høyden av sin karriere ble han direktør for Museo Egizio di Torino, som kom til bli med ham og hans mange utgravningsekspedisjoner det neste største egyptiske museet i verden. Han var forfatter av kjente akademiske verk og en senator i kongedømmet Italia.
På samme tid ble han sterkt involvert, fra sitt første opphold med fransiskanske misjonærer i Luxor i 1884, med å bekjempe fattigdommen blant misjonærene i Øvre Egypt. Av den grunn grunnla han Hjelpeforeningen for italienske misjonærer (ANSMI), som utvidet arbeidet sitt for å ta vare på italienske emigranter i hele området med Midtøsten. Schiaparellis filantropiske legning kan også illusterres ved at hqan kontraktfestet den 30. oktobre 1920, at han skulle overdra til hjembyen stedets gamle borg - som var i hans eie, og andre stor egaver han gav.
Mellom 1903 og 1920 gjennomførte Schiaparelli tolv arkeologiske ekspedisjoner som åpnet funnsteder i Heliopolis og gravsteder i Giza, Hermopolis, Assiut, Qau el-Kebir, Gebelein og Aswan (gravstedet til Harkhuf).
Han fant dronning Nefertaris gravkammer i Deir el-Medina i Dronningenes dal ved Luxor (1904) og gravde ut TT8-graven av den kongelige arkitekten Kha (1906), som ble funnet intakt and vist in toto i Torino.
Hovedpublikasjoner[rediger | rediger kilde]
- Del sentimento religioso degli Egiziani (1877)
- Il Libro del Funerali degli antichi Egiziani, 3 bind (1881–1890) Om den egyptiske dødeboken.
- Les Hypogées de Thebes (1889)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ernesto-schiaparelli, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID ernesto-schiaparelli, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Premio Bressa, www.accademiadellescienze.it[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- ANSMI Arkivert 10. april 2008 hos Wayback Machine.
- Schiaparelli (på tysk)
- Schiaparelli (på italiensk)