Ermenegildo Pellegrinetti
| Ermenegildo Pellegrinetti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mars 1876[1][2] Camaiore | ||
| Død | 29. mars 1943[1][2] (67 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1898–), katolsk biskop (1922–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
Ermenegildo Pellegrinetti (født 27. mars 1876 i Camaiore nær Lucca i Toscana i Italia, død 29. mars 1943 i Roma) var prelat og pavelig diplomat som virket som pavelig nuntius til kongedømmet Jugoslavia, og en av den katolske kirkes kardinaler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ermenegildo Pellegrinetti studerte ved presteseminaret i Lucca, og deretter i Roma ved Pontificia accademia di San Tommaso d'Aquino (Angelicum), og ved Sant'Apollinare, og fikk utdannelse i diplomati og paleografi.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet den 24. september 1898, og virket så i sjelesorgen i Lucca og underviste ved presteseminaret der til 1917. Pellegrinetti var feltprest under første verdenskrig fra 1917 til 1918, og deretter ble han sekretær ved det apostoliske nuntiatur til Polen fra 1919 til 1922. Nuntien der var erkebiskop Achille Ratti, som i 1921 ble utvist fra Polen. Han ble da erkebiskop i Milano og ble kreert til kardinal, men ikke lenge etter skulle han bli valgt til pave.
Titularerkebiskop, nuntius[rediger | rediger kilde]
Den 24. mai 1922 ble Pellegrinetti utnevnt til titulærbiskop av Adana av pave Pius XI, og til nuntius til Jugoslavia en uke etter, den 29. mai. Han ble bispeviet den 18. juni av kardinal Pietro Gasparri, med erkebiskopene Giovanni Maria Zonghi og Giovanni Volpi som medkonsekratorer, i kirken Santa Maria in Campitelli. Erkebiskop Pellegrinetti var også pavelig legat ttil den nasjonale eukaristiske kongress i Zagreb den 30. juli 1930. Pave Pius XI, hans tidligere sjef i Polen, hadde meget stor tillit til ham. De var begge antifascister.
Erkebiskop Ermenegildo Pellegrinetti fremforhandlet også et konkordat mellom kongedømmet Jugoslavia og Vatikanet, i tråd med så mange andre konkordater som ble inngått i denne tidsperioden. Men det jugoslaviske parlament ratifiserte det ikke etter at det brøt ut gateuroligheter med borgere som protesterte mot den ettergivende holdning til katolisismen man mente å spore.[3]
Ermenegildo Pellegrinettis dagbøker er blitt en historisk kilde om minoritetsspørsmålene i de julianske marker (det julianske Venezia) i grensetraktene i nordvest. I tillegg til erkebiskopens personlige holdninger (han var skarpt antinasjonalistisk) gir dagbøkene hans innblikk i bakgrunnen for Zagrebs erkebiskop Antun Bauers hyrdebrev (1931), og tvangsavsettelsene av erkebiskop Franz Borgia Sedej av erkebispedømmet Gorizia og Gradisca (1931) og biskop Luigi Fogar av bispedømmet Trieste og Capodistria (1936).
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Han ble kreert til kardinal av pave Pius XI den 13. desember 1937 og fikk San Lorenzo in Panisperna som sin tittelkirke. Samme dag som han ble kardinal, sluttet han som nuntius i Jugoslavia. Hans etterføger i Jugoslavia ble erkebiskop Ettore Felici.
Han deltok ved konklavet i 1939 som valgte pave Pius XII. Han døde den 29. mars 1943 i Roma, 67 år gammel.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Ermenegildo Pellegrinetti[4]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13748238s[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 166588653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Five Red Hats». Time. 29. november 1957. Arkivert fra originalen 28. august 2013. Besøkt 26. oktober 2021.
- ^ catholic-hierarchy.org pele, lest 20. januar 2021
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Terzo Natalini: I diari del cardinale Ermenegildo Pellegrinetti (1916-1922), Città del Vaticano, Archivio Segreto Vaticano, 1994.
- Giuseppe Frediani: Il cardinale Ermenegildo Pellegrinetti. La vita, le opere, 1943.