Erling Nilsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erling Nilsen (født 30. desember 1910 i Moss, død 23. april 1984 samme sted) var en norsk bokser som deltok i de olympiske leker 1936 i Berlin.

Nilsen vant en olympisk bronsemedalje i boksing under OL i 1936. Han kom på tredje plass i den tyngste vektklassen, tungvekt, over 79,4 kg. Nilsen vant de to første kampene, men tapte i semifinalen til Guillermo Lovell fra Argentina som siden tapte finalen mot tyske Herbert Runge. Nilsen vant mot Ferenc Nagy fra Ungarn i bronsefinalen på walk over. Det var 17 boksere fra 17 nasjoner som stilte i tungvektklassen som ble avviklet i perioden 10. til 15. august 1936. I europamesterskapet i 1937 møttes Nilsen og Nagy igjen i bronsefinalen, denne gang vant Nilsen etter full kamp.[1]

Nilsen representerte Moss Arbeideridrettslag (1927–1929), Telegrafen, Oslo (1929–1930), Pugilist (fra 1930) og Moss BK (fra 1948). Han ble arbeidermester i lett-tungvekt i 1929, norgesmester i tungvekt i 1930 og 1932–1938, og han vant kongepokalen i 1932. Han deltok i 17 landskamper for Norge og vant i 14 av dem.[1][2] Nilsen var politimann, og i Moss bys historie heter det at «større respekt på gatene i Moss er det neppe noen som har nytt.»[3]

OL-medaljer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Sportsmanden:Porats «nest-kommanderende»». Dagbladet. 28. april 1997. 
  2. ^ P.Chr. Andersen og Ragnar Wold, red. (1950). Sport i navn og tall. Oslo: Schibsted. s. 471. 
  3. ^ Leif T. Andressen (1994). Moss bys historie. Moss. s. 243. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]