Erling Steinvegg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erling Magnusson Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge i årene 1204 til 1207. Etter deres mening var han sønn av kong Magnus V Erlingsson.

Baglerne fikk støtte for sin kandidat fra danskekongen Valdemar II Sejr, som møtte i Tunsberg med stor krigsflåte. Erling Steinvegg bar jernbyrd for å vise at han var av kongsætt. Baglerne holdt til i Viken (rundt Oslo), og gjorde hærtog opp mot Nidaros. Erling Steinvegg døde i mars 1207, og Filippus Simonsson arvet rollen som kongsemne.

I borgerkrigstida var det vanlig at flere kongssønner kjempet mot hverandre om makta i Norge.

Ribbungenes kongeemne Sigurd Ribbung ble regnet som sønn av Erling Steinvegg.

Se også [rediger]