Erling Danbolt
| Erling Danbolt | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. apr. 1904[1] | ||
| Død | 16. sep. 2002[1] (98 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, misjonær, professor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle | Else Marie Danbolt | ||
| Søsken | Lars Johan Danbolt Niels Christian Gauslaa Danbolt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Erling Gauslaa Danbolt (født 14. april 1904 i Bergen, død 16. september 2002) var en norsk teolog, misjonær og professor ved Norsk Lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk.
Erling Danbolt var sønn av garverieier Ole Dominicus Danielsen (1863–1941) og Gesine Gauslaa (1866–1964), og bror av presten Lars Johan Danbolt. Han ble student i 1924 og cand. theol. fra Menighetsfakultetet i 1930 og dr.theol. i 1947 med avhandlingen Misjonstankens gjennombrudd i Norge. Etter et opphold i utlandet for å studere misjonshistorie, var han fra 1933 til 1935 lærer ved lærerskolen i Fandriana på Madagaskar. Fra 1935 til 1939 arbeidet han som distriktsmisjonær i Nosivolo. Fra 1948 til 1954 var han rektor ved den Felles Lutherske Presteskolen i Fianarantsoa. I 1955 ble han konstituert som dosent i kirkehistorie ved Menighetsfakultetet. Han var residerende kapellan i Majorstuen kirke fra 1967 - 1969. Fra 1969 - 1974 var han professor og rektor ved Norsk lærerakademi for kristendomsstudium og pedagogikk.
Danbolt utga flere bøker om misjon og misjonshistorie, samt en kommentar til Første korinterbrev. Han redigerte det madagassiske kirkebladet Mpamangy fra 1948 til 1950. Han var medlem av Kirkehistorisk Samfunn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Misjonsarkivet, «Erling Gauslaa Danbolt», besøkt 27. mai 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo. Land og kirke, 1974.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]