Erling Bauck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Omslag til Du skal leve fra 1995. Bildet viser Erling Bauck og sønnesønn Håvar i Auschwitz i januar 1995
Erling Baucks fangekort fra arrestasjonen i 1942

Erling Bauck (født 8. april 1924 i Mosjøen, død februar 2004 i Fredrikstad) var en nordmann som satt i tysk fangenskap fra 1942 til 1945 under andre verdenskrig, først på Møllergaten 19 og Grini, fra 1943 i Sachsenhausen, Majdanek, Auschwitz, Melk, Mauthausen, Dachau. Ved krigens avslutning i 1944 og 45 ble han sammen med tusenvis av andre fanger tvunget til å marsjere vestover foran den sovjetiske framrykningen, først fra Majdanek ved Lublin til Auschwitz, så i januar 45 videre til Melk i Østerrike. Han ble reddet ut av Tyskland av de hvite bussene.

I 1945 skrev han boken «...men noen kom fra det» for å dokumentere sine erfaringer i nazistenes konsentrasjonsleirer. I senere tid var han svært opptatt med å formidle fakta om denne perioden i Europas historie, blant annet som tidsvitne for Hvite busser.

Etter hjemkomst i 1945 fortsatte han på Valler skole og tok examen artium i 1946. Deretter studerte han veterinærmedisin og ble i 1954 dyrlege i Grane og Hattfjelldal kommuner i Nordland. I 1961 meldte krigsskadene seg, og han måtte slutte som praktiserende veterinær. Han fortsatte yrkeskarrieren som medisinrepresentant for Løvens Kemiske Fabrikker i Nord-Norge med Steinkjer som bosted. Samtidig arbeidet han mye med krigsinvalidenes kår.

I 1974, 50 år gammel, ble han erklært 100 % krigsinvalid og flyttet nå til Namsskogan.

I 1984 flyttet han til Fredrikstad og ble stadig mer aktiv som tidsvitne og holdt foredrag på skoler og deltok i arbeidet til Hvite Busser.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]