Erik Sture Larre
| Erik Sture Larre | |||
|---|---|---|---|
 Erik Sture Larre i 1964. | |||
| Født | 31. mars 1914 Christiania (Norge) | ||
| Død | 11. nov. 2014[1] (100 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat og eiendomsinvestor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Utdannelse | Jurist | ||
| Barn | Erik Sture Larre (1962-2022) og Sten Sture Larre (1972) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Krigsmedaljen | ||
Erik Sture Larre (født 31. mars 1914 i Christiania, død 11. november 2014 i Oslo[2]) var en norsk forretningsadvokat, aksje- og eiendomsinvestor, markaforkjemper, kulturminnebevarer, tidligere Milorg-leder og president i Norges Ishockeyforbund i to perioder.[3]
Oppvekst og krigsårene[rediger | rediger kilde]
I 1933 tok Larre artium og begynte å studere samme år, jus og sosiologi, samtidig som han var journalist i Tidens Tegn. I 1936 begynte han som vitenskapsassistent for Ewald Bosse på Institutt for samfunnsforskning. Der holdt han på med en doktorgrad som handlet om funksjonærenes stilling i samfunnet. Men krigen kom, og han fullførte derfor ingen doktorgrad.
Under krigen var Larre aktiv i de norske hjemmestyrkene Milorg, og var en av Oslos to avsnittssjefer. Han ble arrestert i 1943, dømt av SS und Polizeigericht Nord, og satt som dødsdømt fange isolert på enecelle, uten kontakt med omverdenen til krigens slutt.[4]
Etter krigen ble et tilfeldig møte med Einar Gerhardsen på Løvebakken avgjørende, da han fikk tilbud om å overta et advokatfirma. På kort tid hadde han det største enkeltmannsfirma i Oslo med elleve ansatte.
Investor[rediger | rediger kilde]
Høsten 1945 kjøpte Larre sin første aksje, i Storebrand-forløperen Norsk Allianse, og han debuterte som børsspekulant i større skala i 1980-årene.
På 2000-tallet hadde Larre bygget en portefølje på flere hundre millioner kroner fordelt på aksjer og eiendom. Han var på et tidspunkt den største private investoren i DnB NOR med over én million aksjer i selskapet.
Ifølge tidsskriftet Kapital hadde Larre en formue på 700 millioner kroner, hvorav størsteparten skal ha blitt bygget opp innen eiendom. Videre satt han i representantskapene i DnB NOR, Sparebankene Vest, Midt-Norge og Nord-Norge og Pareto Bank.
Idrettsleder[rediger | rediger kilde]
Larre var president i Norges Ishockeyforbund i to perioder; fra 1976 til 1977 og fra 1977 til 1984.[3]
Friluftsliv og kulturbevaring[rediger | rediger kilde]
Larre var hele livet engasjert i friluftsliv og idrett. Allerede som liten gutt var han en aktiv hockeyspiller.
I 1960-årene tegnet Larre opp grensene for Marka rundt Oslo, den såkalte «markagrensa» omtrent sånn som vi kjenner den i dag, og denne markerer grensene for byutviklingen inn i friluftsområdene. Han var en forkjemper for en nasjonal markalov med fredning av Marka, og anses som Markalovens far.[5]
Larre engasjerte seg i etterkrigstiden også for vern av kulturminner og investerte flere titalls millioner i dette. Han engasjerte seg deriblant i bevaring av sveitservillaene i Kruses gate på Frogner der Volapük tidligere holdt til, og forsøkte i flere tilfeller å få i stand spleiselag bestående av seg selv, kommunen og staten. Familien søkte også å rehabilitere Ingierstrand bad, noe som vel neppe kan kalles en finansielt motivert investering. Larre var styreleder i Margit og Ewald Bosses stiftelse Solstua, en stue/konferansesenter i Thorleif Haugs vei 14 på Voksenkollen i Oslo, som i sin tid var eid av Sam Eyde, og under andre verdenskrig kjent som Rekonvalesenthjemmet Ragnar Berg for frontkjempere.
Utmerkelser og verv[rediger | rediger kilde]
- Kongens fortjenstmedalje i sølv (2010)[6]
- St. Hallvardsmedaljen (1986)[7]
- Seks ulike æresmedlemskaper, deriblant
- Ærespresident i Norges Ishockeyforbund
- Ordfører i Friluftsrådets Landsforbund
I 2009 ble han nominert til Årets Osloborger for sin innsats for den nye markaloven.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.osloby.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Motstandsmannen Erik Sture Larre er død Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Aftenposten 11. november 2014, besøkt 11. november 2014
- ^ a b «Minneord : Erik Sture Larre». Norske Idrettsleder-Veteraner. Besøkt 30. mars 2022. «At Wikipedia ikke har funnet Larres to perioder som president i Norges Ishockeyforbund (1976-77; 1977-84) verdt innpass blant betegnelser over viktige bidrag, er det ingen grunn til å forarges over. Det kan imidlertid gi grunnlag for å korrigere oppfatningen av bredden og dybden i Larres livslange bidrag.»
- ^ Christian Børs Lind (14. november 2014). «"Jeg lovte meg selv å gjøre en innsats for friluftslivet − hvis jeg overlevde".». harvestmagazine.no. Besøkt 9. oktober 2021. «Larre var en av de viktigste fangene på Grini, nazistenes største fangeleir i Norge, og han ble behandlet deretter. Han var med og gjemte unna våpen rett etter invasjonen, og var aktiv da motstandsbevegelsen skulle bygges opp. Han ble sjef for avsnitt 1 i den militære delen av Hjemmefronten i Oslo, med 5000 mann under sin kommando. Men vinteren 1943 ble han narret ut av dekning og arrestert. Resten av krigen levde han på enecelle med dødsdom hengende over hodet. Flere ganger skulle dommen iverksettes, hver gang ble han reddet av omstendigheter ingen kunne forutse.»
- ^ Glenn Slydal Johansen (8. desember 2010). «Markalovens far fikk pris av Kongen». NRK. Besøkt 9. oktober 2021. «96 år gamle Erik Sture Larre er tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje i sølv. Tildelingen begrunnes med Larres livslange innsats for marka og friluftsinteressene knyttet til den. Larre sier selv at han tar i mot medaljen på vegne av alle som bruker marka.»
- ^ Kongens sølv til Erik Sture Larre Arkivert 16. november 2011 hos Wayback Machine., Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
- ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «– Folk har sluttet å stjele epler», artikkel om Erik Sture Larre i A-Magasinet, 6. desember 2013