Erik Prosperin
| Erik Prosperin | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. juli 1739 Sverige | ||
| Død | 4. apr. 1803 (63 år) Uppsala | ||
| Beskjeftigelse | Astronom | ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet | ||
Eric Prosperin (født 25. juli 1739 på Närlinge i Björklinge socken i Uppland, død 4. april 1803 i Uppsala) var en svensk astronom.
Prosperin var foreleser i matematikk og fysikk ved Uppsala universitet i 1767, professor i observasjonell astronomi (observatør) i 1773–1796 og professor i astronomi i 1797–1798. Han ble medlem av Kungliga Vetenskapsakademien (KVA) i Stockholm i 1771 og medlem av Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala i 1774.
Prosperin var kjent for sine beregninger av banene til kometer, planeter og satellitter. Han kalkulerte banene til den nye (oppdaget i 1781) planeten Uranus – som han foreslo navnene Astraea, Cybele og Neptune for – og månene. Han var også den første til å beregne banen til asteroiden 1 Ceres (nå dvergplanet) i 1801.
Asteroiden 7292 Prosperin er oppkalt etter ham.
Kilder[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på materiale fra Prosperin, Erik i Nordisk familjebok, utgitt mellom 1904 og 1926 – i dag offentlig eiendom.
