Erik Nord (1918–2014)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Nord
Født1. sep. 1918Rediger på Wikidata
Død19. jan. 2014Rediger på Wikidata (95 år)
BeskjeftigelseNaturviter Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Erik Gunnar Nord (født 1. september 1918, død 19. januar 2014Nesodden) var en norsk forsker, skribent og samfunnsdebattant, i mange år tilknyttet Norsk utenrikspolitisk institutt.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Erik Nord vokste opp på Kolbotn utenfor Oslo, som sønn av to svenske innvandrere, i et hjem der begge foreldrene var politisk engasjert. Faren var fagforeningsmann og lokalpolitiker for Arbeiderpartiet. Selv ble Erik Nord medlem av det lokale idrettslaget, tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund.

Han tok artium på Oslo katedralskole, studerte senere juss og var student da krigen kom til Norge.

Annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Under okkupasjonen deltok Nord i det illegale motstandsarbeidet. Han ble først arrestert 17. juni 1943, sendt til Bredtveidt, deretter til Berg - men løslatt etter noen dager. 15. oktober ble han arrestert igjen. Nok en gang var det Bredtveit og Berg, men denne gangen endte han i Tyskland. 9. desember 1943 ble han sendt til Sennheim og overført til Buchenwald. Der satt han til freden kom.[1] Han var blant fangene som ble hentet ut av de hvite bussene.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Etter krigen arbeidet Nord en tid i utenrikstjenesten. På 1960-tallet begynte han ved Norsk utenrikspolitisk institutt, og ble en av Nupis mest profilerte medarbeidere. Han var en aktiv foredragsholder, og kunne holde opptil hundre foredrag i året. Ofte skjedde det i regi av FN-sambandet.

Politisk var Nord på 1950-tallet først engasjert i Arbeiderpartiet. Som skribent skrev han blant annet om utenrikspolitikk i tidsskriftet Kontakt. Senere ble han sentral i kretsen rundt avisen Orientering. Da AP tok et oppgjør med Orienteringskretsen var Nord blant dem som forlot partiet og sluttet seg til det nye Sosialistisk Folkeparti. Senere var han medlem av Sosialistisk Venstreparti og aktiv i Nesodden SV.

Nord var engasjerte i en rekke politiske spørsmål: Han arbeidet mot norsk medlemskap i EU, i Nei til atomvåpen og i flere solidaritetsorganisasjoner.

Han skrev og publiserte under flere pseudonymer, blant annet signaturen «pt».

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Side 517. Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945, Universitetsforlaget, Oslo 2004