Erik Jonsson Helland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Erik Jonsson Helland (født i 1816, død i 1868) var en norsk felemaker fra Bø i Telemark, som etterhvert i sin karriere spesialiserte seg mer og mer på bygging av hardingfeler og oppnådde ry som den fremste i faget. Helland var eldste sønn av Jon Erikson Helland.

På midten av 1850-tallet oppnådde han nasjonal anerkjennelse og ble tildelt et statsstipend som satte ham i stand til å reise til København og arbeidet hos Enger & Søn. Da hadde han allerede nådd et kunstnerisk nivå som gjorde at oppholdet ble av begrenset verdi for ham.

I farens verksted begynte han rundt 1830 å eksperimentere med nye felemodeller for å få fram en kraftigere tone, uten at det gikk ut over mykheten I klangen. Dette førte til et bredere instrument, med fyldigere linjer og lavere hvelving i topp og bunn, slik det er vanlig i dag.

Ingen annen norsk felebygger har hatt en slik dyptgripende innflytelse på utviklingen av hardingfelen som Erik Jonsson Helland.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Felamakerslekten Helland

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • «Bø-Soga, 1 Kultursoga bind 1» (Bø Lokalhistorie).
  • «Bø-Soga, 2 Gards og ættesoge, bind 4» (Bø Lokalhistorie, gårds- og slektshisatorie).
  • Steinar Kyvik: «Soga om fela», Fonna 1946.
  • John Gunnarson Helland: «Felemakerslekten Helland». Privat, maskinskrevet fremstilling.
  • Olav Gunnarsson Helland, private brev.
  • Åsmund Nyhammer: «Hardingfele i fire slektledd». Artikkel, intervju i Bergens Arbeiderblad 5. oktober 1963
  • Asbjørn Storesund: «Bøherad, hardingfelas Cremona» i «Leik og Dans», 1988 p. 57-71, Halvard Kaasa, redaktør.
  • «Morgenbladet», Christiania, tordag 15. juli 1852

Se også[rediger | rediger kilde]