Erik Bøgh

Erik Bøgh
Født	Erik Nicolai Bøgh; 17. juni 1822; København
Død	17. aug. 1899 (77 år); Frederiksberg
Beskjeftigelse	Journalist, dramatiker, låtskriver, komponist, lyriker, skribent
Utdannet ved	Jonstrup Seminarium (–1841)
Søsken	Carl Bøgh (bror)
Nasjonalitet	Danmark
Gravlagt	Garnisons kirkegård
Utmerkelser	Dannebrogordenens hederstegn (1892)
	Erik Bøgh på Commons

Erik Nicolai Bøgh (1822–1899) var en dansk dikter og komponist.

Familie og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av en skolelærer Hans Henrik Bøgh og hans hustru Marie Dorothea, f. Miller, og bror av maleren Carl Bøgh (1827–1893). Han vokste opp i et kulturinteressert småborgerlig københavnerhjem, særlig var teaterinteressen stor.

Fra lærer til skuespiller og poet[rediger | rediger kilde]

I 1841 tok Bøgh lærereksamen på Jonstrup seminarium og jobbet deretter i noen år som lærer, blant annet i Fuglebjerg, der han også var kirkesanger. Etter en rekke uenigheter med sin overordnede, sognepresten, ble han ganske frustrert og avreagerte med å skrive poesi. I september 1844 forlot han sin stilling og dro på turné i Sverige med det Miller-Olsenske teaterselskab. Selskapet ble snart oppløst, og i en periode forsørget han seg ved å tegne portretter. I 1848 var han kommet til Värmland, og ble nysgjerrig på Norge.

Opphold i Norge[rediger | rediger kilde]

Bøgh dro til Christiania, der han leste i avisen at en norsk vaudeville-forestilling med tittelen Salonen eller Intrigen i Kræmmerhuset hadde gjort stor lykke. Selv syntes han det var et ”ret tarvelig Dilletantearbejde” og han fikk mot til å prøve sine forfatterevner. I løpet av høsten fikk han oppført to vaudeville-stykker på Christiania Theater: Ægtemandens Representant og revyen Nytaarsfarcen. Bøgh fikk straks stilling som anmelder i Christianiaposten.

I 1850 ble han gift med den norske Andrea Schøyen i Grue kirke.Hun var datter av kaptein Aslak Ludvig Schøyen til Schøyengaard.

Bøgh fikk oppsatt enda et par vaudeviller i Christiania, men den nasjonale opinion i Norge var sterkt i mot danske skuespillere og danske stykker på teateret, og han fant det best å dra tilbake til København. Hans Nytaarsfarcen var den første inspirasjon til en norsk revytradisjon. Sangen En Time for sent er en av visene fra Nytaarsfarcen; den ble senere kjent og sunget i den grad at den etter hvert ble oppfattet som folkevise.

Tilbake i Danmark[rediger | rediger kilde]

I København startet Erik Bøgh å livnære seg som journalist, men snart tok arbeidet ved teateret hele hans arbeidskraft. Med sikkert dramatisk håndlag skrev han en rekke populære syngespill. Mange av sangene ble sunget i årevis etterpå.

Etter en serie av lengre tvister med styret gikk han av som direktør for Casino i 1860, umiddelbart etter at han hadde hatt stor suksess med stykket Grevinnen og hennes fetter, som var en lett forkledd, ond satire om grevinne Danner. Særlig linjen «Jeg hater det, som steg fra dypet. dekket med en forakt» var et spark mot grevinnen.

Erik Bøgh skrev også en rekke humoristiske romaner og fortellinger.

Han er gravlagt på Garnisonskirkegården.