Erik Bredal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Bredal
Erik Bredal malt av Sigvard Kildal, nå i Tromsø museum
Foto: Arnstein Rønning
Født1607Rediger på Wikidata
Rudkøbing, Danmark
Død18. mai 1672[1]Rediger på Wikidata
Trondhjem, Norge
BeskjeftigelsePrest, biskop
Utdannet vedUniversität Rostock
FarAnders Rasmussen Bredal
MorAnna Nielsdatter Friis
NasjonalitetNorge
Luthersk biskop i Throndhjem
1643–1672
ForgjengerPeder Jenssøn Schjelderup
EtterfølgerArnold de Fine
Erik Bredal på Commons
Børnespejl som biskopens oldefar Niels Bredal ga ut i 1568

Erik Andersen Bredal (Erich Bredal, født 1608[2][3][4][5] i Rudkøbing[3] i Danmark, død 18. mai 1672 i Trondhjem) var luthersk biskop i Trondhjem fra 1643 til 1672.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av sogneprest i Rudkøbing[3] og prost i Langelands Nørre Herred, Anders Rasmussen Bredal og Anne Nielsdatter. Farfaren, Rasmus Nielsen Bredal var sogneprest i Vinding, og farfars far, Niels Bredal, var først munk i Veile, seinere sogneprest i Vinding.

Tradisjonelt har det blitt hevdet at Anne Nielsdatter tilhørte slekten Friis[trenger referanse], men i nyere tid har det blitt reist tvil om dette.[6] Slektsforskere har over lang tid forsøkt å finne foreldrene til biskopens mor, Anne Nielsdatter, men uten å lykkes.

Både biskop Erik Bredal, to av hans søster Mettes barn, et av hans bror Peders barn og to av hans hustrus brødre slo seg ned i Norge, og familien har stor etterslekt i Norge.[trenger referanse]

Biskopens oldefar Niels Bredal skrev ei bok om barneoppdragelse med tittelen Børne Speigel; i 2. utgave var tittelen endret til Børnespejl. Førsteutgaven kom ut i København i 1568. Der finnes blant annet bordbønnen Udi IESV Naffn gaa wi til bord, som fikk stor utbredelse og også i dag (2023) benyttes av mange kristne i Norden, både innen lutherske menigheter og i den katolske kirken.[7][8][9][10][11]

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Erik Bredal ble student i 1629.[12][3] To år seinere ble han hører ved skolen i Nykøbing Falster og rektor der i 1633.[3] Han hadde permisjon fra rektorembetet i perioden 1636–1638[3], da han studerte først en kortere periode i Königsberg, og deretter i Rostock[13], som på Bredals tid var et senter for reformortodoksien.[3] Mens han studerte i Rostock ga han ut et par kortere avhandlinger på latin.[3] I 1639 tok han magistergraden.[3] I 1640 ble han utnevnt til sogneprest i den nyopprettede Vor Frelsers kirkes menighet i Kristianshavn i København.[3]

Den 10. januar 1643 ble han utnevnt til biskop i Trondheim etter Peder Jenssøn Schjelderup; utnevnelsen fremstår som uvanlig og en mulig tilsidesettelse av Schjelderup.[3] Etter forhandlinger ledet av hoffpredikant Jakob Madssøn og påtroppende lensherre i Trondheim Fredrik Urne, gikk Bredal med på å betale 300 riksdaler i året til forgjengeren[3], som for øvrig døde fire år senere. Biskop Bredal holdt da liktalen over Schjelderup.[3]

Det var 21 ledige geistlige stillinger i stiftet da Bredal tok over.[3] Kapellanene hadde så dårlige økonomiske forhold at de heller tok annet arbeid, og da Bredal tiltrådte sitt nye bispeembete i 1643, var noe av det første han tok fatt på å behandle en strøm av klager som var innkommet fra de lavest lønnede geistlige i bispedømmet.[3] Bredal sørget for å bedre de økonomiske betingelsene, og fikk fylt opp de ledige stillingene. Biskopen kom i konflikt med sogneprestene på grunn av dette, da de nå ble pålagt å rådføre seg med biskopen før de tilsatte kapellaner. De ble også pålagt å følge en undervisningsplan i forhold til menigheten – en undervisningsplan som biskopen hadde utarbeidet.

Etter Roskildefreden i 1658 ble Trondheim besatt av svenskene. Biskop Bredal nektet å underkaste seg fienden, og reiste nordover til Trondenes med hele familien.[14] Han hadde 16. mars 1658 blitt beskikket som superintendent over Nordlandene, og ble i Trondenes under hele krigen mot svenskene. Svensken Henning Schytte ble innsatt som biskop under okkupasjonen. I 1659 var Bredal tilbake i Trondheim. Han fikk nå kirketienden av Melhus for blant annet å kunne sette i stand den ramponerte boligen sin.

Han døde 18. mai 1672 og ble satt ned i en oppmurt familiegrav foran bispestolen i koret i Nidaros domkirke. Han ble holdt for å ha vært en dyktig biskop.

Segl[rediger | rediger kilde]

Seglet hans viser ei hånd som holder et kors inne i et hjerte (Danske Magazin).

Ektefelle[rediger | rediger kilde]

Erik Bredal var gift med Johanne Willumsdatter Rogert, født senest 1625, død etter 1678. Hun var datter av Willum Rogert, borger i Nykøbing Falster[6], og Magdalene Jensdatter[6]. Noen kilder har hevdet at Johannes fars fulle navn var Willum Andersen Rogert, og at han var borgermester (dansk: borgmester) i Nykøbing Falster, men begge deler har senere blitt trukket i tvil.[6]

Etter Willum Rogerts død i 1620-årene giftet Johannes mor seg på nytt med den øverste slottsskriveren i Nykøbing, Jacob Christensen, som i 1641 ble borgermester i Nykøbing. Moren hadde i tillegg til Johanne minst tre sønner fra første ekteskap. Av de nevnte tre flyttet to til Norge; Jens Willumsen Rogert da han ble prest i Sparbu og Anders Willumsen Rogert da han ble utnevnt til sorenskriver i Vesterålen. I Magdalenes ekteskap med Jacob Christensen var det minst fem andre barn, hvorav sønnen Christen Jacobsen (stamfar til Hasselbalch-ætten) ble student i Trondhjem, og datteren Maren Jacobsdatter giftet seg med presten Peder Albrigtsen (Petrus Alberti) ved Vår Frue kirke i Trondhjem og ble stammor til den senere danske adelsslekten de Albertin.

Barn[rediger | rediger kilde]

Erik Bredal og Johanne Willumsdatter Rogert fikk mange barn (noen kilder hevder at de fikk 17 eller 18 barn[14], andre at det var færre). Det har rundt 2020 blitt gjenfunnet i arkivet etter historikeren Gerhard Schøning en avskrift av Erik Bredals epitafium, der det står at han hadde syv sønner og syv døtre.[6] Tolv av ekteparets barn er identifisert ved navn:

  • Anna Eriksdatter Bredal (1642–1686), gift 1. med Niels Andersen Schytte, 2. med Jens Michelsen Snog
  • Wilhelm (Villum) Eriksen Bredal (1643–1680) – magister, sogneprest og prost i St. Peters kirke i Næstved, gift med Anna Elisabeth Schmalhausen
  • Anders Eriksen Bredal (ca. 1644–1691) – sogneprest i Veø i Romsdal, gift med Karen Juul
  • Magdalena Eriksdatter Bredal (død 1724), gift med Jens Mortensen a Møinichen[2]
  • Jacob Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661, gift med Anne Pedersdatter Wendell
  • Axel Eriksen Bredal, elev ved Trondheim katedralskole i 1661 (kalles feilaktig Erik (Erich) i flere eldre kilder[6])
  • Peder Eriksen Bredal (1651–1714), sogneprest til Brønnøy og prost i Helgelands prosti, gift 1. med Margrethe Thomasdatter Meyer, 2. med Birgitte Andersdatter Sverdrup, 3. med Adelucia Thomasdatter Montagne
  • Jochum Eriksen Bredal (1655 – død 1708, skifte 1711), 9-årig militær karriere, seinere fogd i Lofoten[14], gift med Dorethe Storm
  • Sophia Eriksdatter Bredal (1658–1722), gift med Christen Jenssen Bloch
  • Christian Eriksen Bredal (død 1680)
  • Ingeborg Eriksdatter Bredal, gift med huskapellan Anders Pedersen Nidros i Alstahaug, som senere ble prest i Værøy og Røst menighet
  • Johanna Eriksdatter Bredal (antagelig død 1728 i Lille Skånland, Trondenes), gift med Anders Christophersen Valeur (1662–1729[14]), som var sorenskriver i Senja[14]

Andre slektninger

Viseadmiral Peter Bredal (1683–1756), som var i russisk tjeneste. var ikke biskop Erik Bredals sønn, men derimot sannsynligvis sønnesønn av Niels Pedersen Bredal, som var biskopens nevø og prest i Vår Frues kirke.

Skrifter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 1648: Ligprædiken over Mag. Peder Schjelderup, København
  • Ligprædiken over Jens Friis
  • 1637–1638: Tre latinske skrifter, skrevet mens han var i Rostock
  • 1664: 2 Psalmer i Anledning af Cometen 1664, København
  • 1665: Bibelske Sange, København

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ole K. Rasmussen: Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt (2022), artikkel på nettstedet wiberg-net.dk[6]
  • Norsk biografisk leksikon, Kunnskapsforlaget m.fl. (som har opplysninger om flere kilder/litteratur)
  • Trygve Lysaker: Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953, bind 1, 1987

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ CERL Thesaurus, CERL-ID cnp02096076, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Skiftemateriale: Bergen domprosti*, SAB/-, 1680-1720, s. 201b-202a : Skifte efter Jens á Møinichen (død 12/9 1712)». media.digitalarkivet.no (norsk). Digitalarkivet. Besøkt 23. oktober 2023. «Erich Anderßøn Bredal Ao: d: 3 Martij Mdc & VIII» 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Lysaker, Trygve (1987). Trondhjems stift og Nidaros bispedømme 1537-1953. Land og kirke. ISBN 8299144507. 
  4. ^ Lysaker, Trygve (27. januar 2023). «Erik Bredal». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 23. oktober 2023. 
  5. ^ «Erik Bredal». Store norske leksikon (norsk). 22. august 2023. Besøkt 23. oktober 2023. 
  6. ^ a b c d e f g Ole K. Rasmussen (7. desember 2021). «Om biskop Erich Bredal, hans hustru og deres efterslægt - og om nødvendigheden af at konsultere originalkilder (pdf)» (PDF). Netudgave af Wibergs præstehistorie (S. V. Wiberg: Personalhistorie, statistiske og genealogiske bidrag til en almindelig dansk præstehistorie, Bd. 1-5. Odense 1870-1878. Med tillæg af hans egne rettelser og tilføjelser bag i de enkelte bind og i supplementsbindet, og fra Erh. Qvistgaards bog: Præstehustruer der helt eller delvis mangler i Wibergs Præstehistorie, København 1934, Repro 1977.). Besøkt 23. oktober 2023 – via wiberg-net.dk. 
  7. ^ «Norsk salmebok 2013 no. 760 I - I Jesu navn går vi til bords Chords - Chordify». chordify.net (engelsk). Besøkt 23. oktober 2023. 
  8. ^ «I Jesu navn går vi til bord | Tak for mad». Bordvers for børn (dansk). Besøkt 23. oktober 2023. 
  9. ^ «Opplegg for påskemåltidet». bibel.no. Bibelselskapet. Besøkt 23. oktober 2023. «Bordbønn | I Jesu navn går vi til bords / og spiser, drikker på ditt ord. / Deg, Gud, til ære, oss til gavn, / så får vi mat i Jesu navn. / Amen» 
  10. ^ Kristus Konge menighet i Narvik. «bordbønner». katolsk-kirke-narvik.com. Besøkt 23. oktober 2023. «(---) 6. I Jesu navn går vi til bords, og spiser, drikker på ditt ord. / Deg Gud til ære, oss til gavn, så får vi mat i Jesu navn. Amen. | For mat og drikke her du gav, for din velsignelse derav, / for daglig brød ved faderhånd, vi takker ved Den Hellige Ånd. Amen. (---)» 
  11. ^ «I Jesu navn går vi til bords». notebutikken.no. Besøkt 23. oktober 2023. 
  12. ^ S. Birket Smith (1890). «(---) Anno 1629 (---) 13. April (---)» (PDF). Kjøbenhavns Universitets Matrikel. Første Bind. 1611-1667. – via wiberg-net.dk. «Ericus Andreæ Bredalinus Langlandus» 
  13. ^ «Ericus Bredalinus (1637 Mich.)». Rostocker Matrikelportal (matrikel.uni-rostock.de). Universität Rostock. Besøkt 23. oktober 2023. 
  14. ^ a b c d e Lysaker, Trygve (1978). Trondenes bygdebok : Gårdshistorie for Skånland herred. Trondenes bygdeboknemnd. ISBN 8271750135. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Peder Jenssøn Schjelderup  		Luthersk biskop i Throndhjem
 Etterfølger:
 Arnold de Fine 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Erik_Bredal&oldid=24128825»