Erich Naumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erich Naumann
Født29. apr. 1905[1]Rediger på Wikidata
Meissen (Det tyske keiserrike, Kongeriket Sachsen)
Død7. juni 1951[1]Rediger på Wikidata (46 år)
Landsberg fengsel
BeskjeftigelseKontorist Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1929–)[2][3]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Medlem avSturmabteilung (1933–)[2]
Schutzstaffel (1935–)[2][3]

Erich Naumann (født 29. juni 1905 i Meissen i Tyskland, død 7. juni 1951 i Landsberg fengsel) var en tysk SS-general og kommandant for Einsatzgruppe B, som var underlagt Sicherheitsdienst. Under andre verdenskrig utførte gruppen massehenrettelser på tusenvis av sivile i Ukraina, Polen og Russland.

Naumann ble etter krigen dømt til døden for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble hengt i Landsberg fengsel 7. juni 1951 sammen med blant andre Otto Ohlendorf.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Naumann ble født i Meissen i Sachsen. Seksten år gammel sluttet han skolegangen på den borgerlige middelskole og begynte å gå i lære for et firma i byen.[4] Han fikk ansettelse i kjøpmannsbransjen[4] og var blitt prokurist da han sluttet i dette arbeidet i 1933.

Nasjonalsosialismen[rediger | rediger kilde]

I november 1929 meldte han seg inn i NSDAP, med medlemsnummer 170 257. Han ble fulltidsmedlem av Sturmabteilung (SA) i 1933[4] og deretter politioffiser. I 1935 byttet han fra SA til SS og ble tilknyttet deres SD.

Under dekknavnet Unternehmen Tannenberg ble det i forkant av det tyske angrepet på Polen i 1939 oppstilt fem Einsatzgruppen som skulle følge på i ryggen av invasjonsstyrkene og sette igjennom den nasjonalistiske Volkstumspoilotik i Polen .[5] Naumann fill ledelsen av Einsatzgruppe VI som for «bekjempelse av alle riks- og tyskfiendlige elemente bakenfor de kjempende styrker» og samtidige den størst mulige utslettelse av den polske intelligensia. Einsatzgruppe VI bestod av to Einsatzkommandos:

Fra november 1941 til februar eller mars 1943 var Erich Naumann kommandant for Einsatzgruppe B - den opererte i det angrepne Sovjetunionen.[4] Den myrdet i det midtre frontavsnitt (Hviterussland) de uønskede elementer der, fortrinnsvis jøder og sigøynerer som ble massehenrettet.

Ifølge rapporter han sendte til Adolf Eichmann var hans enhet bare i november 1941 ansvarlig for drap på 17 256 mennesker i Smolensk. De hadde mens de var under Naumanns kommando tre lastebiler som var bygget om til mobile gasskamre. Bare i mars 1942 drepte hans styrker 3500 mennesker. I desember 1942 meldte Naumann et totalantall på 134.298 drepte; dette var en måned etter at han var ble forfremmet til Brigadeführer i SS og til generalmajor i politiet.

Nürnbergprosessene[rediger | rediger kilde]

Etter å ha blitt tatt til fange av amerikanerne etter andre verdenskrig ble Naumann stilt for retten i Nürnberg under Einsatzgruppenprosessen. Han uttalte flere ganger under prosessen at han ikke så noe galt i det Einsatzgruppen hadde gjort. Da han ble spurt om han så noe moralsk galt i Adolf Hitlers ordre, svarte han at han «anså dekretet for å være rett fordi det var en del av vårt mål med krigen, og derfor nødvendig».

Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og medlemskap i kriminelle organisasjoner, det vil si SS og SD. Han ble dømt til døden og ble hengt i Landsberg fengsel 7. juni 1951.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b TracesOfWar, TracesOfWar person ID 77751[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d International Military Tribunal. (1949). Trials of War Criminals Before the Nuremberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10, Nuernberg, October 1946-April 1949 (Vol. 14). US Government Printing Office.
  5. ^ Grenzzwischenfälle. I: Wolfgang Benz, Hermann Graml, Hermann Weiß (Hrsg.): Enzyklopädie des Nationalsozialismus. 3., korrigierte Auflage. Klett-Cotta, Stuttgart 1998.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]