Erich Hartmann
| Erich Hartmann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 19. apr. 1922[1][2] Weissach (Den frie folkestaten Württemberg, Weimarrepublikken)[3] | ||
| Død | 20. sep. 1993[1][2] (71 år) Weil im Schönbuch Hjernekreft | ||
| Beskjeftigelse | Flyger | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors med ekeløv, sverd og diamanter | ||
| Troskap | Tyskland | ||
| Våpenart | Luftwaffe | ||
| Tjenestetid | 1940–1970 | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Enhet | JG 52, JG 53 and JG 71 | ||
Erich Alfred «Bubi» (=«Guttungen») Hartmann (født 19. april 1922, død 20. september 1993), kjent som «den sorte djevel» av russerne, var en tysk pilot og flyveress under andre verdenskrig. Han er kreditert for 352 nedskutte fiendtlige fly (345 russiske, hvor 260 var jagerfly) i løpet av 1 404 flyoppdrag. Antall seire i luften er det høyeste noensinne i flyhistorien. Han var i 825 luftkamper i sin tjeneste i Luftwaffe, og måtte krasjlande flyet sitt hele 14 ganger. Han ble aldri skutt ned i sin karriere.
Hartmann begynte militærtjenesten i Luftwaffe 1. oktober 1940. I 1945 ble han tatt som sovjetisk krigsfange og satt i sovjetiske krigsfangeleirer helt til 1955, da Vest-Tyskland og Sovjetunionen inngikk en avtale om repatriering av de siste krigsfangene. Under krigsfangenskapet motstod han forsøk på å omvende ham til kommunismen. Den russiske føderasjon ba om unnskyldning for behandlingen av Hartmann i 1997. Ved hjemkomsten til Tyskland ble Hartmann nesten umiddelbart, i 1956, reaktivert som offiser i Luftwaffe, hvor han tjenestegjorde til 1970. Han ble forfremmet til oberstløytnant i 1960 og oberst i 1967. Han tjenestegjorde som kommandant for Jagdgeschwader 71 (JG 71) Richthofen og besøkte USA en rekke ganger, hvor han fikk opplæring i amerikansk flymateriell. Hartmann var sterkt kritisk til Lockheed F-104 Starfighters, som var involvert i en rekke ulykker, og hans kritikk av flytypen gjorde ham upopulær blant hans overordnede. I 1970 gikk han av med førtidspensjon. Han jobbet siden som sivil flyinstruktør.
Forfremmelser[rediger | rediger kilde]
| 31. mars 1942: | Fenrik |
| 1. juli 1944: | Løytnant |
| 1. september 1944: | Kaptein |
| 8. mai 1945: | Major |
| 12. desember 1960: | Oberstløytnant |
| 26. juli 1967: | Oberst |
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Jernkorset I & II klasse (1939)
- Luftwaffes ærespokal
- Det tyske kors i gull (17. oktober 1943)
- Jernkorsets Ridderkors med eikeløv, sverd og briljanter
- Ridderkors – 29. oktober 1943
- Ekeløv – 2. mars 1944
- Sverd – 2. juli 1944
- Briljanter – 25. august 1944
- Frontflygerspennen i gull med anheng «1 300»
- Pilot og observatørmerket i gull med briljanter (25. august 1944)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005103, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 20062, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Walther Killy, Rudolf Vierhaus): Deutsche Biographische Enzyklopädie, bind 4, 1996, ISBN 3-598-23164-4
- Edward H. Sims: Jagdflieger. Die Großen Gegner von einst, Stuttgart 1982, ISBN 3-87943-115-9
- Raymond F. Toliver, Trevor J. Constable: Holt Hartmann vom Himmel! Die Geschichte des erfolgreichsten Jagdfliegers der Welt, Stuttgart 2001, ISBN 3-87943-216-3
- Hermann Weiß: Biographisches Lexikon zum Dritten Reich, Frankfurt 2002, ISBN 3-596-13086-7
- Fødsler i 1922
- Dødsfall i 1993
- Personer fra Landkreis Böblingen
- Tyske flyveress
- Tyskere fra andre verdenskrig
- Personer tilknyttet det tredje rike
- Mottakere av Jernkorset (1939)
- Mottakere av Jernkorsets ridderkors
- Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)
- Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Bundeswehr)
- Tyske flyvåpenoffiserer
- Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig
- Personer som har blitt benådet