Villhest
| Villhest | |||
|---|---|---|---|
 Beitende przewalskihester
| |||
| Nomenklatur | |||
| Equus ferus Boddaert, 1785 | |||
| Populærnavn | |||
| eurasisk villhest | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | hovdyr | ||
| Familie | Hestefamilien | ||
| Slekt | Equus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  EN — Sterkt truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, gresskledte stepper | ||
| Utbredelse: | opprinnelig Polen-Mongolia | ||
.png) | |||
| Inndelt i | |||
Villhest (Equus ferus) er en art i hestefamilien. Fra 2011 ble arten nedgradert fra kritisk truet til sterkt truet på IUCNs rødliste, men en ny studie publisert i 2018 beviser trolig at villhesten er utdødd.[2][3]
Ekte villhester kan ha lignet fjordhest og przewalskihest, men den var nok fysisk mindre enn fjordhesten og mer tønneformet. Den hadde tydelig søm langs ryggraden og var mørkere, med et sebra-lignende mønster nedover bena. Man trodde lenge at przewalskihesten var en ekte villhest, men nye studier motbeviser dette.[2][3] Den er allikevel sannsynligvis den mest opprinnelige av dagens hester.
Opprinnelse[rediger | rediger kilde]
Det fantes flere arter med villhester som var stedegne i Nord-Amerika og tallrike på dette kontinentet, både før og under siste istid. For omkring 10 000 år siden utvandret noen av disse hestene til Asia, gjennom å krysse Beringstredet. Der spredde de seg siden utover de eurasiske steppene, fra Sibir i øst og via Midtøsten til Polen og Tyskland i Europa i vest.
Den eurasiske villhesten døde ut i vill tilstand for noen tiår siden, men 14 individer overlevde i dyrehager rundt om i verden. Disse dannet siden grunnlag for å restituere villhesten. Eksemplarer etter dette avlsarbeidet har siden blitt ført tilbake til sitt naturlige habitat i Mongolia, der villhesten nå trives og formerer seg fritt i naturen. Et program for å sikre at artens framtid som villhest skal bestå er også igangsatt.
De hestene som ble igjen i Nord-Amerika døde derimot ut. Det er flere konkurrerende teorier om hvorfor dette skjedde. En teori hevder at klimaendringene som var knyttet til slutten av den siste istiden førte til at villhestene, mammutene og andre store landdyr døde ut. En annen teori hevder at det var de nylig ankomne menneskene som utryddet disse gjennom jakt eller en medbrakt biologisk faktor som førte til dyrenes utryddelse.[4]
Underarter[rediger | rediger kilde]
Det har eksistert en flere underarter av villhesten, men kun tre har overlevd inn i vår tid. En av disse døde trolig ut på 1880-tallet, mens en annen var nær ved å dø ut på 1900-tallet. Den tredje underarten har imidlertid vært svært suksessfull og overlever nå i store antall verden rundt, etter først å ha blitt domestisert for omkring 6 000 år siden på de vestlige eurasiske steppene i Ukraina og Vest-Kasakhstan. Det aller tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i Krasni Yar i Kasakhstan og dateres cirka 7 000 år tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr, men linjene etter disse hestene har gått tapt.
En ny omfattende studie basert på forskning med fullt genom, publisert i det renommerte tidsskriftet Nature den 20. oktober 2021, viser derimot at dagens tamhester utelukkende nedstammer fra en gruppe hester som ble temmet og domestiserte på steppene rundt Holubice i Bohemia, Gordinesti i Nordre Moldova (Gordinesti II), og Acemhöyük i det sentrale Anatolia i Vest-Asia for omkring 4 200 år siden.[5] Dette sammenfaller også med at hesten blir tatt i bruk til ridning og utvikling av enkle vogner som hestene kunne trekke.[5]
Przewalskihest[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Przewalskihest
Man trodde lenge at przewalskihest (E. f. przewalskii), også kalt takhi, var verdens siste overlevende ekte villhest, men en studie publisert i 2018 antyder at så ikke er tilfellet og hevder at villhesten er utdødd.[2][3] Przewalskihesten var imidlertid opprinnelig stedegen på steppene i Sentral-Asia, og den er trolig en direkte etterkommer av noen av de første hestene som ble domestiserte. Underarten er meget sjelden og sterkt truet av utryddelse, selv om det eksisterer et program for å sikre dens framtid. Przewalskihesten har 66 kromosomer, i motsetning til de andre hestene som har 64 kromosomer. Ny forskning bekrefter at populasjonene av przewalskihest og andre hester kan ha skilte lag for omkring 38–72 tusen år siden, og at de siden aldri blandet seg.[6]
Przewalskihesten døde faktisk ut i vill tilstand og måtte gjenskapes, basert på eksemplarer som overlevde i ulike dyrehager rundt om i verden. I 1945 var det kun igjen 31 slike villhester i fangenskap, men tidlig på 1990-tallet var antallet steget til over 150. En liten gruppe av disse hestene ble gjenintrodusert i Mongolia, der hestene nå lever fritt igjen og formerer seg. Arbeidet med å redde og reintrodusere villhesten i sitt naturlige habitat ble ledet av Jonathan Baillie ved Instituttet for Zoologi, en avdeling av Zoological Society of London.
For å bevare denne unike villhesten har man beskyttet hestens naturlige beiteområder som nasjonalpark.[7] I 2005 ble bestanden av villhester beregnet til 248 dyr.[8] Per januar 2008 var det ifølge IUCN omkring 325 frittlevende przewalskihester i Mongolia. I tillegg finnes det omkring 120 slike villhester som brukes i avl av kinesiske myndigheter.
Tarpanhest[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Tarpanhest
Tarpanhesten (E. f. ferus †), som opprinnelig var stedegen på steppene i det østre Europa og de vestligste delene av Asia, døde kanskje ut i Moskva zoo i 1887 (noen hevder 1918/1919 i Polen). Siden er den forsøkt gjenskapt av flere, men selv om kroppsbygningen nok kan minne mye om den opprinnelige villhesten, avslører manen at dette ikke er det.
Et fotografi av en påstått tarpan, tatt i 1866, viser riktig nok en hest med lang man, men det er reist tvil om dyret var ekte. Det var dette dyret som ble kjøpt av Moskva zoo og som siden død der. Tarpanen kan derfor ha dødd ut tidligere enn antatt.
Tamhest[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Tamhest
Tamhesten (E. f. caballus) regnes som en underart av villhest, og den er utvilsomt den mest suksessfulle av underartene. Mangfoldet er så stort at vi nå deler den inn i raser, slik vi også gjør med tamhunden. Tamhesten skiller seg fra przewalskihesten på flere måter, blant annet gjennom å ha 64 kromosomer. Siden przewalskihesten har 66 kromosomer ville tamhesten, om den var en etterkommer av både tarpan og przewalskihesten, hatt 65. Det er derfor grunn til å tro at tarpanhesten også hadde 64 kromosomer og at tamhesten derfor er en direkte etterkommer av denne.
Tamhesten har vært til uvurderlig hjelp for mennesket gjennom årtusner. Selektiv avl har lagt grunnlaget for mange ulike hesteraser. Noen er alet fram som trekkdyr, andre som ridedyr eller kløvdyr. Mange steder i verden er fortsatt tamhesten populær og nødvendig som arbeidsdyr i menneskets tjeneste, men i den industrialiserte delen av verden er hesten for lengst byttet ut med maskiner og motorkraft. Allikevel er den fortsatt svært populær der, men da som kjæledyr innen ulike former for hestesport. I så måte er også tamhesten ett (kanskje det viktigste) av flere dyr som brukes i totalisatorspill.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Boyd, L. & King, S.R.B. 2011. Equus ferus. In: IUCN 2013. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2013.1. Besøkt 2013-08-17
- ^ a b c Gaunitz, C., Fages, A., Hanghøj, K., Albrechtsen, A., Khan, N., Schubert, M., ... & de Barros Damgaard, P. (2018). Ancient genomes revisit the ancestry of domestic and Przewalski’s horses. Science, 360(6384), 111-114. DOI: https://doi.org/10.1126/science.aao3297
- ^ a b c Sarah Gibbens (2018) How DNA Proved Wild Horses No Longer Exist. National Geographic. 2019-10-03.
- ^ «Ice Age Horses May Have Been Killed Off by Humans», National Geographic News
- ^ a b Librado, P., Khan, N., Fages, A. et al. The origins and spread of domestic horses from the Western Eurasian steppes. Nature (2021). https://doi.org/10.1038/s41586-021-04018-9
- ^ Ludovic Orlando, Aurélien Ginolhac, Guojie Zhang, et al. (2013). "Recalibrating Equus evolution using the genome sequence of an early Middle Pleistocene horse". Nature. doi:10.1038/nature12323
- ^ «Przewalski's Horse», Smithsonian National Zoological Park
- ^ «An extraordinary return from the brink of extinction for worlds last wild horse», ZSL Living Conservation Arkivert 22. juli 2006 hos Wayback Machine..
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Villhest i Encyclopedia of Life
- (en) Villhest i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Villhest hos Fauna Europaea
- (en) Villhest hos ITIS
- (en) Villhest hos NCBI
- (en) Kategori:Equus ferus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Equus ferus – detaljert informasjon på Wikispecies
