Epipyropidae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Epipyropidae
Nyklekt hunn av Epipomponia nawai på kokongen den klekte fra
Nyklekt hunn av Epipomponia nawai på kokongen den klekte fra
Vitenskapelig(e)
navn
:
Epipyropidae
Norsk(e) navn:
Hører til: Zygaenoidea, Apoditrysia, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 40
Habitat: terrestrisk, parasitter på sikader
Utbredelse: i tropiske og varm-tempererte områder, ikke i Europa
Delgrupper:

Epipyropidae er en liten familie av små sommerfugler som utmerker seg ved at larvene utvikler seg som ektoparasittersikader. Denne levemåten er ganske uvanlig mellom sommerfugler, men finnes også hos den beslektede familien Cyclotornidae. Epipyropidene lever i varme områder over hele Jorden nord til midtre USA og Japan, men mangler i Europa.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små (forvingelengde 4 – 10 mm), mørke sommerfugler med forholdsvis brede vinger. Kroppen er kort og kraftig. Antennene er fjærformede hos begge kjønn, ofte bredt fjærformede hos hannene. Vingene er vanligvis mørkt grålige, bakvingene av og til bleke. Forvingene er trekantede, bakvingene avrundede med korte hårfrynser. Beina er korte uten påfallende torner. De utvokste larvene er flate med et lite hode som kan trekkes inn i kroppen. De er vanligvis mer eller mindre dekket av et hvitt, voksaktig sekret.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Epipyropidenes larver lever som ektoparasitter (parasitter som lever på utsiden av kroppen, som lus) på ulike slags sikader (Auchenorrhyncha), spesielt familien lyktebærere (Fulgoridae), men også familiene sangsikader (Cicadidae), Cixiidae og andre. Hunnene legger svært mange (opptil 3000 hos en afrikansk art) knøttsmå egg på vegetasjonen. Fra disse klekkes små, slanke, kjappe, såkalte triungulin-larver med lange bein, som ikke tar næring til seg men leter etter en passende vert. Dersom en sikade slår seg ned i nærheten av disse larvene, griper de den og haker seg fast. Triungulin-larven forandrer seg nå til en tykk, sneglelignende larve med korte bein (men kraftige klør for å holde seg fast) og et lite hode. Denne haker seg fast på oversiden av vertens bakkropp rett under vingene. Det er uklart hva de spiser, trolig er det en blanding av voks og honningdugg som sikaden skiller ut, og hemolymfe (blod) som de suger fra verten. Det ser ut til at verten noen ganger overlever å bli infisert med epipyropide-larver, så de kan ikke regnes som klassiske parasitoider, som dreper vertene sine ved slutten av utviklingen. På den andre siden ser det ut til at mange verter blir så svekket at de dør kort tid etter at sommerfugllarvene har forlatt dem for å forvandle seg til en puppe. Den utvokste larven er dekket av et tykt, hvitt vokslag og står fram som en hvit "svulst" som tyter fram under vingene på verten. Når den er ferdig utviklet, forlater den verten og spinner seg inn i en tett kokong som også er dekket av voks, der den forpupper seg. Puppen borer seg halvveis ut av kokongen før den voksne sommerfuglen klekkes, slik at puppeskallet blit stående igjen i åpningen. Hele utviklingen tar 4 – 8 uker, av dette tilbringes halve tiden som parasitt på sikader. De voksne møllene flyr om natten, men kommer sjelden til lys.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Epipyropidae – detaljert artsinformasjon
Commons Commons: Category: Epipyropidae – bilder, video eller lyd