Epipaleolitisk tid

Pilspisser (ulik synsvinkel av samme spiss) fra epipaleolitisk tid, fra mellom 12 000 og 9 500 f.Kr.

Epipaleolitisk tid er en steinalderepoke fra før neolittisk tid, og begynte for rundt 15 000 år siden i Europa, et begrep som benyttes for «de endelige øvre palaeolittiske industrier som skjedde ved slutten av den siste istid som synes å fusjonere teknologisk inn i mesolittisk tid.» Epipaleolitisk eller perifer gammel steinalder, er den tidligste kjente periode i menneskehetens historie som er karakterisert ved bruk av redskaper av stein.

Begrepet er vanligvis forvekslet med mesolittisk tid, og de to begrepene blir tidvis også benyttet som likestilte. Om det skal gjøres et skille, epipaleolitisk er benyttet for de kulturer som ikke i større grad var påvirket av istiden, som eksempelvis den natufisk kultur i Midtøsten og vestlige Asia, en kultur som sto ved døråpningen til oppdagelsen av jordbrukssamfunnet, og begrepet mesolittisk er reservert for vestlige Europa hvor megafauna (store dyr med lang levetid som eksempelvis mammut) døde ut og som hadde stor betydning på den paleolittiske befolkningen ved slutten av istiden, som de europeiske postistidskulturene: Aziliensk, sauveterrian, tardenoisian, maglemosekulturen og videre.

Grunnen til forvirringen er at både at terminologien er ennå ikke klart definert og i endring, hovedsakelig ved at begrepene endres med de landområder som blir undersøkt. Til dette har forskeren Moure uttalt at «I terminologien til forhistoriens arkeologi er den mest utbredte tendensen å benytte begrepet ‘epipaleolitisk’ for de industrielle kompleksene til postistidens grupper av jegere og samlere. Omvendt, de som var i overgangen mot en kunstig produksjon av mat er innskrevet i [begrepet] ‘mesolittisk’.»

Epipaleolitisk jegere og samlere produserte relativet avanserte redskaper fra små blader av flint eller obsidian, beskrevet som mikrolittisk ved de hadde skaft av tre. Disse kulturene var nomadiske.

Epipaleolitisk tid er i oldtidens Egypt overgangsperioden mellom paleolittisk og førdynastisk tid. Det er tiden mellom jegere og samlere og framveksten av reelt jordbruk med landsbykulturer som kom i tiden etter 5500 f.Kr. Det meste som vi vet om denne perioden er fra funnstedet El Kab som ligger mellom østbredden av Nilen og fjellene ved Rødehavet, omtrent 80 km sør for Luxor.

I Levanten eller Midtøsten strakk epipaleolitisk tid seg fra rundt 22 500 til 11 500 f.Kr. og betraktes som et brohode mellom livsstilen til jegere og samlere og den første jordbrukspregede neolittiske tid. Epipaleolitisk tid i Levanten kan finmaskes i flere underperioder, men enkleste sett er den ofte beskrevet som Mesolittisk I og Mesolittisk II. Første periode strakk seg fra om lag 22 500 til rundt 18 000 f.Kr. da vegetasjonen hadde trukket seg tilbake noe og ga de steppeområdene slik som vi kjenner området i dag, minus skogsveksten. Svært få funn er gjort fra denne tiden, unntatt en del skårete steinredskaper. Andre periode, Mesolittisk II, er mer kompleks og synes også å være sammenfallende med den natufianske tid her, som synes å ha begynt en gang rundt 11 140 f.Kr. og da med en overlapping av Mesolittisk I som synes å ha ebbet ut en gang rundt 12 150 f.Kr. Bevisene synes å fortelle at natufianske mennesker jaktet på dyr som ville gaseller og spise villkorn, og de kan ha vært forfedrene til de første byggherrene i verden i den neolittiske tiden.