Entrecôte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Entrecôte

Entrecôte (uttales angtrekåt>t eller angtrekå>t[1]) er storfekjøtt som sitter mellom ribbena på dyret. Ordet kommer fra fransk entre côte, «mellom ribbenene». Ordet entrecôte uttales med hørbar t på slutten av ordet (og ikke lang å).[1]

Entrecôte er en noe fetere stykningsdel som anvendes helstekt til roastbeef eller tillaget i skiver som biff. Entrecôte er blant de fem møreste stykningsdelene fra kjøttfe, disse er i rekkefølge etter mørhetsgrad: Indrefilet, ytrefilet, entrecôte, mørbrad og flatbiff. Entrecôte er det eneste av av disse stykkene som hentes fra forparten, de øvrige hentes fra bakparten

Slik franskmennene vil ha det, er kjøttstykket gjerne inntil tre centimeter tykt og har en vekt på mellom 400 og 500 gram. Engelsk roastbiff lages fortrinnsvis av entrecôtekam som helstekes med ben til en saftfull rett med rik marmorering.

Dette kjøttstykket går ikke overalt internasjonalt under sitt franske navn. Andre navn for tilstykkingen er for eksempel Porterhouse steak (som det ordet benyttes i Storbritannia, Australia og New Zealand). I USA har den mange navn, som strip steak, striploin steak, ribeye steak, wing steak, club steak, Delmonico steak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Bokmålsordboka